Denne artikkelen sto på trykk i Byavisa Drammen i august 2016.
Tankefull og melankolsk. Slik vil Vårin Strand (20) karakterisere låtene sine. Den unge jenta fra Hokksund har grunn til å være begge deler.
Hun har vært døden nær minst to ganger, på grunn av diabetesen sin, og da hun fikk hjernehinnebetennelse under russetiden for et par år siden. Det er klart det setter preg på hvordan hun uttrykker seg, selv om hun ikke lar sykdommen begrense seg i livet.
Triste sanger
–Jeg synes mye av musikken som lages i dag er kjedelig, og jeg kommer nok aldri til å skrive en kjærlighetssorg-sang. Det blir på en måte litt platt i forhold til det dramaet som har foregått i mitt liv, sier Vårin til Byavisa.
–Jeg klarer heller aldri å lage glade og sprudlende sanger. Jeg er for tankefull og melankolsk.
Så kanskje Vårin ikke er rette person å kontakte når du skal ha en festsang. Men sannelig er musikken hennes magnetisk. Stemmen er myk, varm og inderlig.
–Tekstene mine kan være så triste at jeg ser meg nødt til å arrangere musikken litt lettere sånn at folk ikke begynner å grine, smiler hun.
Laksefestivalen
I fjor opptrådte Vårin sammen med pappa Pål Strand på Laksefestivalen i Hokksund. Musikkskribenten Jon Vidar Bergan hørte henne, og fikk anbefalt henne til å varme opp foran Aurora-konserten på Union Scene i desember i fjor. Det var første gang Vårin sto på en såpass stor scene.
Denne helgen varmet hun opp for Hellbillies på den splitter nye scenen på Portåsen i Mjøndalen. Med seg hadde hun musikere hun normalt ikke spiller med, og de har øvd hjemme hos henne i gamle Hokksund noen dager.
Cd snart
–Det er flott å opptre på konserter – men jeg har lenge hatt lyst til å lage en cd. Det er under arbeid nå, og jeg håper den slippes i løpet av vinteren, sier Vårin.
–Jeg tror det vil være fint å ha noe håndfast å levere fra seg når folk lurer på hvem og hva jeg er. En cd som viser hva jeg står for.
Vårin har veldig lyst til å satse på musikken som sanger og låtskriver, men hun er realistisk nok til å forstå at det er en tøff karrierevei.
–Men jeg har et uttrykksbehov, og musikken er min form. Det må bli musikk på et eller annet vis, sier hun.
Historie
I disse dager pakker Vårin sammen sakene på pikerommet i det gamle huset i Hokksund. Et nytt liv venter i hovedstaden, der hun skal studere historie de neste årene.
Familien kjøper en leilighet i Oslo, og den skal hun dele med to venner, deriblant Daniel Fosnes Hansen, som hun spiller musikk sammen med.
–Historie var ikke førstevalget mitt, men jeg tror det skal bli interessant. Jeg synes historie er spennende, og da særlig alt som har foregått rundt i verden og hvordan det har påvirket Norge, sier Vårin.
–Men jeg tror nok at jeg kommer tilbake til Hokksund når studiene er over. Jeg liker meg her, og vil gjerne ha egen familie her en gang i fremtiden. Men på det nåværende stadiet i livet er nok Oslo og studentlivet det riktige.
