De siste årene har jeg hatt den store æren av å sitte i Rådet for personer med funksjons-nedsettelse i Drammen sammen med ildsjeler fra Handikappede barns foreldreforening, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes foreldre-organisasjoner, Funksjons-hemmedes fellesorganisasjon, Foreningen for FragiltX-syndrom, Norsk forbund for utviklings-hemmede og Mental Helse, samt to andre politikere fra SP og H.
Tekst: Herman Ekle Lund, ordførerkandidat, Drammen Venstre
Jeg kom inn i Rådet som interessert og ganske uvitende. Fire år seinere sitter jeg igjen med utrolig mye kunnskap om utfordringene som svaksynte og blinde, hørselshemmede, bevegelsesnedsatte, folk med mentale lidelser og andre funksjonsvariasjoner lever med i hverdagen.
Barrierer fra at de skal kunne delta fullverdig i samfunnet på samme måte som for eksempel jeg kan – og med hvor enkle grep mange av disse problemene kan løses; dersom det er politisk vilje.
Dessverre hører vi lite eller ingenting om disse sakene i valgkampen.
Sammen med mine politikerkolleger Camilla Fjeld Gustavsen og Leif Auke har jeg gjennom kommunestyreperioden som har gått prøvd etter beste evne å løfte Rådets saker til de besluttende organene i hovedutvalg, formannskap og kommunestyret – med veldig varierende hell.
Vårt store gjennomslag kom tidlig i perioden, da vi etter innspill fra Rådet fikk kjempet gjennom i 2020 å sette av 2 millioner årlig på offentlige tiltak for svaksynte og blinde. Dette har gått til oppgraderinger av ledelinjer og andre viktige tiltak særlig i Mjøndalen, som nå er blitt et mer tilgjengelig sentrum for de som ser dårlig.
I Svelvik sentrum møtte vi dessverre veggen – fordi sentrumsgata Storgaten er en fylkeskommunal vei, og Viken ikke ville la Drammen benytte våre budsjettmidler på deres vei. Så her har vår satsing stoppet opp i tulle-byråkrati – og Storgaten har fortsatt ingen ledelinjer.
I Drammen har tilretteleggingen lenge vært god, men fremkommeligheten utfordres daglig av kjøretøy og andre objekter som sperrer veien. Vi blir også urolige når andre politikere nå snakker om å fjerne ledelinjene i gågata på Bragernes for å rydde plass til uteservering og markedsaktiviteter. Hvor skal blinde og svaksynte sendes da? Midt uti veien hvor det går varelevering? Vi er usikre på hvor mange som egentlig vet betydningen av disse ledelinjene, og det er i så fall trist.
I hovedutvalget hvor jeg har vært nestleder (kultur, idrett og frivillighet) har vi også fått en stor strukturell seier, hvor vi har satt krav til at alle som søker tilskudd fra kommunen til arrangementer skal kunne presentere en plan for tilgjengelighet. Slik bruker vi den økonomiske gulroten for å stimulere til læring, kunnskap og tiltak for at alle mennesker skal oppleve offentlige arrangementer som trygge og tilgjengelige.
Det handler om mer enn “bare” handicaptribuner. Tilgjengelighet er også god kontrast på farger og stor skrift på plakater, senkede bardisker, teleslynge, publikumsverter med kompetanse, og ikke minst informasjon på nettsidene som er så god at også folk med sterk sosial angst kan danne seg et så godt bilde av hva de kommer til å møte at de tør å dra.
Sist, men ikke minst, vil jeg trekke fram det historiske vedtaket om å sette av en drøy million på 2022-budsjettet til Varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA). Dette er arbeidsplasser i egne VTA-bedrifter hvor folk med litt ulike utfordringer får muligheten til å delta i produksjon av helt reelle leveranser og anbud til kunder bedriften tilknytter seg. De tilbyr også VTA-O som er tilrettelagt arbeid ute i en ordinær bedrift.
Dette tilbudet er den eneste reelle muligheten mange mennesker i vår kommune har til å komme seg ut av en framtid på uføretrygd og inn i arbeidslivet.
Finansiering av arbeidsplassene er vanligvis et spleiselag mellom stat, kommune og VTA-bedriften selv. De fleste kommuner ser an tilbudet fra staten hvert år før de eventuelt bevilger penger for å matche dette, mens i Drammen har vi valgt å være offensive og garantere en sum uansett. Dette gjør at vi kan tilby mellom 4 og 20 nye VTA-plasser, uavhengig av statsbudsjettets prioriteringer.
Utfordringene står likevel i kø framover. Det er et stort behov for tilrettelagte kommunale boliger for målgruppa. Noen av disse trenger også forsterkning av fagpersonell som vi sliter med å rekruttere. Det har vært utfordringer med både BPA-tjenesten og støttekontakttilbudet de siste årene. Mange mennesker opplever hverdagsdiskriminering som kan være utrolig krenkende for den det gjelder.
Her kunne brukerorganisasjonene også lagt til mange andre problemstillinger.
Kommunen er i sluttfasen av et stort arbeid for å finne ut av hele framtidas tjenesteleveranse for personer med funksjonsnedsettelse, og når administrasjonens ferdige utredning foreligger så vil det nye kommunestyret helt sikkert bli stilt ovenfor tøffe valg om å prioritere personer med funksjonsnedsettelse økonomisk.
Vi i Venstre mener dette er en prioritering vi må gjøre, da alternativet er at mange mennesker aldri vil oppleve reell inkludering og tilgjengelighet i samfunnet.
Men dette krever mye mer fokus på temaet nå i valgkampen. Hvem tar utfordringen?
Stem Venstre hvis du brenner for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse!
