Selvportrett.

Vin, urter og fisk

Denne artikkelen sto på trykk i Byavisa Drammen i juli 2012.

Stillheten etter Bård Brodersen har vart en ti års tid. Turid Wold har trådt frem fra skyggen bak drammenskunstneren.

– Det var aldri stille mens Bård levde, nei – her var det mye rart, sier Turid over en kaffekopp og små pannekaker med rømme og friske bringebær.

Hun flyttet sammen med Bård Brodersen på begynnelsen av 80-tallet, og de fikk 20 bohemaktige og turbulente år sammen før han døde i en alder av 74 år.

Sjelens språk

Turid begynte som kunstelev hos Bård. Tidligere var det vev som var hennes uttrykk, men da hun første gang så maleriene til Bård, var det noe som falt på plass.

– Jeg SÅ kunsten, jeg tror jeg så sjelens språk. Som Bård brukte å si: Kunst er språket mellom sjelene. Fra da av har jeg malt, og funnet mitt eget uttrykk, sier Turid.

Turid bruker tid på å farte mellom Konnerud og Tvedestrand. Der har hun to hus, og i villa Wold på Borøy i Tvedestrand bor hun store deler av tiden. Der dyrker hun urter, fisker og fikser hus.

– Gi meg vin, urter og fisk – så har jeg alt jeg trenger, smiler hun. Og fisken henter hun selv i sjøen utenfor Borøy. Med egen båt putrer hun ut og tar det hun trenger.

Livet i dag er i sterk kontrast til livet hun levde med Bård Brodersen. På ekte bohemvis bodde de ett år i kunstnerkollektiv i Paris – det fineste året i Turids liv. Hjemme hadde de til stadighet besøk av kunstnere, vinen fløt og det var i følge henne selv mange rare ting som skjedde. Aldri et kjedelig øyeblikk. 

LIVSGLEDE: Turid Wold stilte ut bildet ”Livsglede” på novemberutstillingen i fjor.

Eiendommer

– Jeg er god på å ordne med hus. Gir meg ikke før jeg får det til, sier hun. Da hun flyttet inn på Konnerud, det lille huset som Bård fikk av sin far, lakk det fra taket. Inntil de fikk råd til å utbedre taket, fikk Turid tak i et badekar som tok unna de verste vannmengdene.

– Folk trodde vi var eksentriske kunstnere med badekar i stua, ler hun.

Senere fikk hun tak i store vinduer fra en rivningsplass, som slipper lyset inn i stua/atelieret.

Turid kjøpte to saneringsferdige hus i Konggata for noen år siden. De har hun pusset opp og solgt med god fortjeneste. For de pengene kjøpte hun nok en rønne i Tvedestrand. Den har hun også pusset opp, og den leies ut til sommerferierende. Noe motvillig.

– Liker ikke å pakke unna tingene mine og la fremmede bo der, men det er veldig greit med ekstra inntekter da, sier Turid.

– Du vet, det er sånn med kunsten, man kan ikke tenke på penger. Selv om jeg jobber mye, stiller ut mye og er med på mye.

Hun selger likevel bra. Det henger bilder fra hennes hånd i en rekke bygg rundt i Drammen og andre steder. Kunder kontakter henne, og kjøper gjerne privat, og hun selger også gjennom gallerier hvor hun er representert. Maleriene hennes er abstrakte, gjerne malt i tempera. Fargene er lette og muntre – nå for tiden.

– Men jeg har hatt mine sorte perioder også, sier Turid Wold, og peker mot atelieret hvor det står noen sorte/grå malerier og minner om at livet ikke bare er glede.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.