I 2018 oppga hver tredje lærer i grunnskolen at de hadde opplevd å bli truet eller trakassert en eller flere ganger siste 12 måneder. Nå har denne andelen økt til nesten tre av fire.
Halvparten av lærerne oppgir at de har blitt utsatt for fysisk skade eller vold, ifølge undersøkelsen som er utført av Respons Analyse på vegne av Utdanningsforbundet og NRK.
Innkaller til krisemøte
Til NRK opplyste kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun nylig at hun vil kalle inn alle som jobber med skole til et krisemøte for å finne løsninger på utfordringene. Dette ble gjentatt av statsråden i Stortinget sist onsdag.
– Altfor mange lærere opplever vold og trusler på jobb, samtidig som altfor mange barn og elever ikke får den hjelpen og støtten de trenger. Vi er glade for at statsråden tar dette på alvor, og det er bra at hun nå tar et initiativ til at vi skal snakke sammen. Det haster med handling, sier Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet. Han mener det viktigste nå er å få til en felles koordinert innsats for å rydde opp i en svært alvorlig situasjon.
Tre viktige tiltak
Røsvoll løfter fram tre tiltak som han mener er særlig viktig å få på plass for å få snudd den negative trenden.
– For det første må laget rundt læreren og eleven styrkes, slik at elever som sliter får raskere og bedre hjelp og at lærerne får et sterkere støtteapparat rundt seg. For det andre må kontaktlærere sikres bedre tid til å gjøre jobben sin og kunne følge opp alle elever. I tillegg er vi nødt til å få en helt annen systematikk og forpliktelse i arbeidet mot vold og trusler i skolen. Det handler blant annet om risikovurderinger og tiltak for å forebygge, håndtere og bearbeide vold- og trusselhendelser, sier Røsvoll.
Røsvoll peker på funn fra undersøkelsen som viser at svært mange lærere opplever å stå alene, både når en hendelse inntreffer og i etterkant.
Det klare flertallet (72 prosent) av lærere sier også at de i stor eller noen grad har behov for bedre opplæring i å håndtere truende situasjoner eller voldsepisoder.
Bare 3 prosent av lærerne svarer ja på spørsmål om de har et støtteapparat som fungerer godt og som kan følge opp og hjelpe elever med voldelige, truende og utagerende adferd på skolen. 41 prosent har ikke et slikt støtteapparat.
– Ingen lærere skal måtte oppleve å håndtere så krevende situasjoner alene. Kommunene og fylkeskommunene er helt nødt til å igangsette et ordentlig arbeid for å sikre lærernes rett til et trygt og godt arbeidsmiljø, sier Røsvoll.
