Jens Martin Haagensen tok kampen mot tidligere arbeidsgiver for å få utbetalt hundrevis av overtidstimer.
Haagensen jobbet som butikksjef i Destinasjon 71 grader nord AS fra mars 2021 til juni 2022. Han forteller at han styrte butikken alene og jobbet veldig lange dager, spesielt på sommeren.
Da han sa opp jobben hadde han jobbet over 200 timer overtid og hadde nærmere 21.000 kroner i utestående overtidstillegg, som arbeidsgiveren ikke ville utbetale.
– Beskjeden jeg fikk fra sjefen var: Du kan jobbe så mye du vil, men du får kun vanlig timelønn eller avspasering time for time. Det å ikke få overtidsbetaling er utnyttelse av arbeidstakere og jeg skjønte at det arbeidsgiver sa ikke kunne være lovlig, forteller Haagensen.
Fikk hjelp fra NITO
Han tok kontakt med NITO for å få råd og veiledning om hva han hadde rett på i henhold til arbeidsmiljøloven. NITO-advokat Anne Kathrine Fokk fikk saken.
– Dette medlemmet hadde krav om å få utbetalt overtidstillegg på 40 prosent for 206 arbeidstimer, men arbeidsgiveren ga kun arbeidsfri time for time, forteller Fokk.
– Det forventes at en arbeidsgiver som er den profesjonelle part er godt kjent med regelverket for overtid, understreker hun og forklarer hvilke regler i arbeidsmiljøloven som gjelder.
Dette er reglene for overtid og overtidsbetaling:
- Dersom en arbeidstaker jobber utover lovens grenser for alminnelig arbeidstid, er det overskytende overtidsarbeid
- Hvordan overtidsarbeid lønnes følger av tariffavtale, individuell avtale, bedriftens personalreglement eller av arbeidsmiljøloven § 10-6
- Tillegget må være på minst 40 prosent. Det vil si at en arbeidsgiver kan ikke velge å betale et mindre tillegg enn 40 prosent, men mange arbeidsgivere betaler et høyere tillegg enn 40 prosent. For eksempel 100 prosent i helger og på høytidsdager.
- Partene kan avtale skriftlig at overtidstimene helt eller delvis tas ut i arbeidsfri på et senere tidspunkt, i form av avspasering. Men selve overtidstillegget på 40 prosent, kan ikke tas ut som arbeidsfri. Dette skal alltid utbetales.
- Det å ikke få utbetalt overtidstimene enten det er i form av å ikke utbetale selve tillegget eller ved bevisst å sette den ansatte uriktig i en særlig uavhengig stilling er lønnstyveri. (Les mer om særlig uavhengige stillinger lenger ned i saken.)
Anbefaler å dokumentere saken
NITO-advokaten anbefaler arbeidstakere som opplever å ikke få betalt for overtid å ta det opp med sin arbeidsgiver.
– Det kan gjøres både muntlig og skriftlig. Gjøres det i første gang muntlig i form av en samtale er det klokt å følge opp med en e-post slik at henvendelse og svar fra arbeidsgiver kan dokumenteres, råder Fokk.
Vit hva du har krav på – sørg for å få din overtidsbetaling
tter veiledning fra NITO tok Haagensen saken i egne hender og sendte lønnskrav til arbeidsgiveren på e-post.
– Da fikk jeg svar fra daglig leder at han ikke kunne se at han hadde pålagt meg å jobbe overtid. Han kalte det frivillig ekstraarbeid. Men det er ikke noe som heter frivillig ekstraarbeid. Jeg hadde fastsatt arbeidstid og timelistene mine var godkjent, forteller Haagensen.
Etter to uker med e-poster fram og tilbake ble overtidstillegget heldigvis utbetalt.
– Det er viktig for meg å belyse problemstillingen, spesielt overfor yngre arbeidstakere som kanskje ikke vet hva de har krav på.
– Se godt på arbeidskontrakten din og sørg for at den blir fulgt, råder Haagensen.
NITO følger spesielt med på ansatte i særlig uavhengige stillinger
Ansatte som er i en ledende eller særlig uavhengig stiling kan unntas fra overtidsbestemmelsene kapittel 10 i arbeidsmiljøloven.
– NITO-advokatene ser ofte at arbeidsgivere setter ansatte i en særlig uavhengig stilling for å slippe å betale overtid. Unntaket skal tolkes strengt og på dette området får vi inn svært mange saker hvert år, forteller Fokk.
– Dersom du er ansatt er i en særlig uavhengig stilling og er usikker på om dette er riktig, anbefaler vi at du tar kontakt med NITO-advokatene. Sørg for at du dokumenterer alle timene som jobbes og at også arbeidsgiver er klar over dette.
