MYE HISTORIE: Gamle hus, som Cappelen-gården, kan fortelle mye. Det kan også mennesker. Morten Golimo ønsker å formidle menneskers livshistorie på film.

Formidler livshistorien

Denne artikkelen sto på trykk i Byavisa Drammen i februar 2014.

– Det er uante verdier i hvert eneste menneske. Disse verdiene og kunnskapene vil jeg være med på å ta vare på for etterslekten, sier Morten Golimo (59).

Morten Golimo er en relativt fersk drammenser med to års botid i Solsvingen på Austad. Han har bakgrunn som journalist, og har jobbet i mange år som frilanser for ukepressen, aviser og magasiner. Varemerket hans er de gode portrettene.

– Man lærer seg jo noen teknikker på det området. Få folk til å snakke, til å huske og fortelle om minnene fra lange liv, sier han. 

Bevarer minnene

Han har startet prosjektet ”Fortell om ditt liv”, og henvender seg til godt voksne mennesker som vil formidle historier til sine kjære. 

– Det er ikke lett og samle alle sammen og fortelle om seg selv. Derfor er ideen så enkel at jeg drar hjem til vedkommende, med tre kameraer, og så har vi en hyggelig mimrestund. For familien blir dette en gave uten sidestykke. De får muligheten til å bevare minnene om sin bestemor eller gamle onkel til evig tid, sier Morten.

– Tenk på alt de sitter med av kunnskap og historie! Deres opplevelser er jo med på å forme familiens liv.

Han tenkte også på sine egne foreldre, og ha deres historie lagret for ettertiden. Men de er over 90 år nå, og for skrøpelige til å være med. Hukommelsen har også sviktet.

– Det hadde vært fint og hatt deres beretninger på film. Den dagen de er borte, er mange av historiene om livene dere borte også. 

HJEMME HOS: Slik foregår det når noen skal fortelle livshistorien sin foran Morten med kameraer rundt. FOTO: Hentet fra video av Morten Golimo.

Upolerte

Morten har hatt et par filmoppdrag allerede. Og fikk mye følelsesladet tilbakemelding. På youtube ligger en filmsnutt som viser hvordan det foregår.

– Filmene er ganske upolerte. Jeg redigerer bort mine spørsmål, slik at det blir sammenhengende historier fra de som forteller. Men jeg redigerer ikke andre ting, det er et poeng at de som snakker skal være slik de er. Hvert menneske har en unik historie, formet av samtidens hendelser. Vi har en eldregenerasjon nå som har levd under forrige verdenskrig, og det har påvirket dem – og oss som barna deres. Samtidig har de levd liv med gode ting, de har hatt sin barndom, fått sitt første kyss, hatt jobber, familie og hjem. De har særegenheter som vi alltid vil huske dem for, og med en film vil minnene bli mer levende.

Filmene Morten lager tilpasses nettet, slik at familien kan dele dem der. 

Dokumentasjon

– Jeg har en idé om at jeg vil samle flere slike portretter og skape noe kulturhistorisk. I alle beretningene til våre eldre dokumenteres det jo hvordan livet og samfunnet var for 60-70-80 år siden. Fotografier er én ting, men å høre levende dokumentasjon er noe annet, sier Morten.

– Kanskje det blir en portal som samler beretninger fra hele landet. Det ligger milevis med film i forskjellige arkiver og private hjem. Disse kan digitaliseres og gjøres tilgjengelig på nett.

Han har god lyst til å bli bedre kjent med Drammen. Morten har forstått at byen har en spennende historie, og den vil han gjerne bevare for ettertiden på den måten han kan: via film og fortellerkunst.

– Jeg har vært i et par møter med byens myndigheter om et slikt prosjekt, men har foreløpig ikke landet noe, sier han.

– Jeg opplever det litt tungt å komme inn i enkelte miljøer, men har blitt kjent med noen kunstnere og kulturpersoner. 

Felas historie

Han har gått fra å kalle seg journalist til kunstner. Det er slik det har utviklet seg til å bli.

Det siste året har han holdt fem utstillinger. Det er fotoutstillinger med fantastiske bilder av Drammen og andre steder. Akkurat nå har han en utstilling i Utne i Hardanger. Der er det en fele som spiller hovedrollen.

– Jeg lånte fela ved tre anledninger i håp om at den skulle ”snakke” til meg. Det gjorde den ikke, ikke før jeg ga opp en helg da jeg var litt syk og uttafor. Da sanset jeg små historier om fela, og jeg skrev ned noen ord til bildene.

Nå ønsker han å formidle historiene til eldre mennesker som forteller selv. Til glede for dem, familien – og seg selv.

– Jeg synes det er så gøy, jeg elsker å høre på dem fortelle, så egentlig er dette en egoistisk jobb. Det at andre synes det er morsomt å fortelle, gjør meg glad, og det er hele drivkraften, sier Morten Golimo.

– Blir jeg ikke glad av det jeg gjør, må jeg finne noe annet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.