Denne artikkelen sto på trykk i Byavisa Drammen i oktober 2012.
Mens andre roper høyt om bevaring av ulv og bjørn, kjemper forskerne på Lindum kampen for meitemarken. Uten den går det dårlig med jorda vår.
Meitemarken dyrkes omsorgsfullt på Lindum. Der får den de beste vilkår, og det diskuteres hvor mye protein den skal ha i kosten. Marken bor i jord i treetasjes ”blokker” med hull i mellom, slik at den spiser seg langsomt oppover. Sluttresultatet, meitemarkkompost, er gull verd – bokstavelig talt.
– Det betales svært godt for denne typen kompost i USA, sier Ketil Stoknes, biolog.
Ufruktbar jord
Buskerud fylke er foregangsfylket for prosjektet Levende jord. Men det er et globalt problem at jorda er utarmet.
– Det vi forsker på, er ulike typer kompostsammensetninger som gir dyrkbar jord tilbake diversiteten i jordsmonnet, som igjen gir plantene den nødvendige næringen, sier Ketil Stoknes.
– Flere årtier med kunstgjødsel og sprøytemidler har fjernet livet i jorda, og det gir dårlige vilkår for grøden.
Livet i jorda skal bestå at mikroorganismer som bakterier, en- eller flercellete skapninger samt sopp. Det er flere tusen arter, og hver og en av dem er nødvendige for hverandre og for at jorda skal gi grønnsaker og korn vekstvilkårene som gir både utseendet, smak og innhold av næringsstoffer. Med korrekt sammensatt liv i jordsmonnet blir det heller ikke sykdommer på grøden.
– Muggsopp på kornet kommer av at sprøytemidler og kunstgjødsel har drept den soppen som bekjemper muggsoppen, sier Stoknes.
– På kort sikt hjelper sprøytemidler, men på lang sikt dreper de. Og det er det vi ser nå.
Ingen fugler
Det er et varsko når bonden pløyer åkeren og ingen fugler svermer over. Det betyr at jorda er tom for meitemark.
– Marken er viktig. Den pløyer jorda under overflaten. Mens plogen etterlater seg harde skorper av sammenpresset jord, lager marken et nettverk av luftige kanaler i jorda som den spiser seg gjennom. Etterlatenskapene til meitemarken blir den fineste kompost og det aller beste næringsgrunnlaget for resten av mangfoldet som må til, sier Ketil Stoknes.
– Vi har oppdaget at ved å tilsette hageavfallskompost til jorda, så skaper det de beste forutsetninger. Matavfall blir for kompakt, og uten oksygen dannes det metan, en gass som vi ikke ønsker i denne sammenhengen. Hageavfallskompost spes gjerne med skogsavfall, og når dette komposteres, får man den helt korrekte, lokale tilsetningen til jordsmonnet.
Lokalt er viktig
– Det finnes store landsbruksleverandører som har sett problemet med den livløse jorda. De selger midler med oppløsninger som gir livskultur tilbake til jordsmonnet, men det er ikke lokale tilsetninger, sier Stoknes.
– Det sier seg selv at kompost dannet et sted, ikke nødvendig vis passer inn et annet sted. Kompost av nordisk materiale vil neppe passe i afrikansk jord, og omvendt. De lokale forskjellene er svært viktige, derfor er opplæring i kompostering et av hovedtemaene slik vi ser det. På den måten kan kornbonden på Gol få kompost nøyaktig tilpasset sitt jordsmonn, og grønnsaksdyrkeren i Lier få sin spesielle jord.
Buskerud fylke med fylkesagronom Øystein Haugerud i spissen deltar aktivt på Levende jord-prosjektet. Flere gårder i fylket er med som utprøvingsgrunn.
– Det har tatt noen tiår å ødelegge livet i jorda. Dette er et prosjekt vi kanskje ikke ser resultatene av før om 10 år.
Dyrker selv
Mange savner smaken av ordentlige poteter eller gulrøtter. Før i tiden smakte de annerledes, så godt at det holdt med bare det til middag – med smør på. Ennå kan vi glede oss til nypoteter, men vi blir så skuffet når smaken uteblir.
– Noma, restauranten i København som er kåret til verdens beste, dyrker sine egne grønnsaker på ”gamlemåten”. Det vil si uten sprøytemidler og i svært god jord. Faktisk er jorda slik at den bevarer friskheten i grønnsakene lenge etter de har vokst seg ferdig. Jorda kan gjøre slik, dersom den er frisk og full av nødvendig liv, sier Stoknes.
– Det er neppe økonomisk forsvarlig for en potetbonde å gjøre det slik. Men det går an å få til fullstendig friske og sunne avlinger når man fjerner kunstgjødsel og sprøytemidler, og lar livet i jorda ordne opp i balansen.
Lettvinte løsninger
– Det er klart det er fristende å redde avlingen med en dose sprøytemidler for å unngå sykdommer. Løsninger som redder årets avling er til stede. Også tilsetninger i jorda for å få rett balanse for kommende sesong, sier Stoknes.
– Tradisjonelt har bøndene sendt inn jordprøver for kjemiske analyser. De kan få svar om at det mangler nitrogen eller noe annet, og tilsetter det manglende stoffet i kunstgjødselblandingen. Slik sett skal jorda da være korrekt for dyrking av det de vil dyrke. Men det tilfører ikke liv i jorda. Tvert i mot, på sikt dreper det livet, og jorda må stadig justeres og avlingen sprøytes.
– Vi ser at økologisk jordbruk er utfordrende i begynnelsen. På sikt tror vi likevel at det vil lønne seg, fordi jorda blir bedre og bedre, og motstanden mot sykdommer sterkere. Jorda får liv, og skaper den naturlige balansen som skal til, sier Stoknes.
