Nå er det bikkjekaldt – slik beskytter du deg mot kulda

Hele landet har fått en bitende kald start på 2024. Det kan bli rekordkulde på Østlandet.

– Skal du være ute de neste dagene, må du kle deg godt.

Det sier bioingeniør Hilde Kristin Teien, sjefsforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutts (FFI) avdeling Totalforsvar. Hun har i over 20 år forsket på menneskelig yteevne under ekstreme forhold. Det innebærer både bekledning, ernæring og kaldværsskader. Hun deler sine beste råd for å unngå frost- og kaldværsskader.

– Alle skader som kan oppstå i kaldt vær, betegnes som kaldværsskader, sier Teien. De klassiske kaldværsskadene og det de fleste tenker på som skader i kaldt vær, er:

• Frostskader: Forekommer når temperaturen i huden faller under -0,55 grader celsius
• Lokale kuldeskader: Oppstår når fingrene og føttene er utsatt for fuktighet og lave temperaturer over lang tid. De fleste lokale kuldeskadene oppstår under temperaturer mellom 0 og 15 grader celsius
• Hypotermi: Oppstår når kroppens kjernetemperatur faller under 35 grader celsius

– Slike skader oppstår som regel under krevende værforhold, og ved mangelfull risikovurdering, når det tas dårlige avgjørelser eller man benytter uhensiktsmessig eller feil utstyr, forteller hun.

Kaldværsskader kan gi livslange plager

Det trenger altså ikke nødvendigvis være veldig kaldt for at man kan pådra seg skader:

– Lokale kuldeskader er en skade på hender eller føtter som skyldes eksponering for våte og kalde forhold over lang tid, og forekommer ved lufttemperaturer over frysepunktet. De fleste lokale kuldeskader oppstår i lufttemperatur mellom 0–15 grader celsius. Dessverre er det mange som ikke er klar over alvorlighetsgraden av disse lokale kuldeskadene og at slike skader, i likhet med frostskader, kan gi livslange plager – slik som nummenhet, kroniske smerter, og at du blir ekstra sensitiv til kalde omgivelser.

Se opp for disse faresignalene

Nå som gradestokken kryper ned mot -20 til -30 grader celsius, er det frostskader og hypotermi man er mest utsatt for. Det er særlig ekstremiteter (fingre og tær) og ansiktet som er mest utsatt for frostskader, og man er spesielt utsatt om det i tillegg er vind.

Skjelving er tegn på en respons som kroppen setter i gang når den begynner å bli kald. Da er det på tide å få opp aktiviteten eller trekke inn i varmen. Vær oppmerksom dersom hender og føtter føles numne eller smertefulle, eller du får hvite spotter eller flekker i ansiktet. Ikke ignorer dette, påpeker sjefsforskeren.

Teien beste råd for å unngå frost- eller kaldværsskader:

1. Sjekk alltid været før du går ut, for eksempel på yr.no, og ta utgangspunkt i hva temperaturen føles som. Opplevd kulde kan være mye lavere enn reell omgivelsestemperatur og øker med vinden. Faremomenter er fuktighet, vind, tid og temperatur under null grader.
2. Kle deg etter vær og aktivitet. Prøv å unngå å svette under aktivitet (våt bekledning øker varmetapet) og kle på deg et ekstra lag med klær når du står stille (før du blir kald).
3. Beskyttelsen til bekledningen avhenger mye av luftlagene i bekledningen, så tipset er å benytte flere bekledningslag og regulere bekledningen ved behov. Løs bekledning gir bedre isolasjon, men for stor bekledning kan føre til at kald luft kommer inn.
4. Unngå å håndtere metall med bare hender i kalde omgivelser, bruk for eksempel et par tynne vanter og dekk til bar hud ved vind og lave temperaturer.
5. Bruk godt isolerte vintersko med tykk såle – kjøp gjerne vinterstøvlene i en til to størrelser større enn du vanligvis bruker, så det er plass til å legge inn en ullsåle og et par ullsokker.
6. Vær klar over at selv om du er varm i kroppen, kan du pådra deg kaldværsskader på ekstremiteter og ansiktet. Her er det store individuelle forskjeller.

– Husk også at selv om du kan trene deg mentalt til å ignorere kulden betyr ikke det at du er mindre utsatt for å pådra deg en kaldværsskade. Det er heller motsatt – at du øker risikoen, fordi kroppen ignorerer faresignal, forteller Teien.

Ta også hensyn til omgivelsesfaktorer (særlig lufttemperatur, vind og nedbør), individuelle faktorer (for eksempel alder) og varighet og aktivitetsnivå.

– Er man bevist på disse rådene når man ferdes ute på vinteren blir sjansen for å pådra seg en lokale kulde- og frostskade mindre, avslutter hun.