Distributørene for kinofilm setter nå aldersgrenser på filmer før de vises på kino, på samme måte som for eksempel TV 2 og NRK gjør for tv-program. Foto Medietilsynet

Nå settes aldersgrensene på kino av distributørene

Fra 1. januar har distributørene selv ansvar for å sette aldersgrense på kinofilmer. Frem til nå har dette vært gjort av Medietilsynet. – Dette er en nødvendig modernisering av regelverket. Vi skal passe godt på slik at det blir like trygt som før å ta med ungene på kino, sier Hanne Nistad Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet.

Medietilsynet har selv tatt initiativ til endringene i bildeprogramloven, som ble vedtatt i Stortinget 8. juni i fjor. Endringene betyr at staten ikke lenger skal forhåndskontrollere film som vises på kino. Nå er det distributørene som setter aldersgrenser på filmene før de vises på kino, på samme måte som for eksempel TV 2 og NRK gjør for tv-program.

Kinofilm-distributørene har fått god opplæring i reglene

For å sikre at aldersgrensene fortsatt settes i tråd med regelverket, har Medietilsynet utarbeidet retningslinjer og skal gjennomføre jevnlige kontroller. Medietilsynet har dessuten gjennomført opplæring av kinofilmdistributørene, slik at de er godt forberedt på den nye oppgaven.

– Medietilsynet kan overprøve aldersgrensene fastsatt av en distributør, dersom vi mener det er gjort feil. Vi kontrollerer tett fra oppstarten og holder god dialog med bransjen. Vi tar også gjerne imot tips fra publikum, sier Sekkelsten.

Norske aldersgrenser på film og tv-program

Bildeprogramloven skal verne barn mot innhold som kan være skadelig for dem, og ett av virkemidlene er aldersgrenser på program og filmer. Aldersgrensen sier ikke alltid noe om hvilken aldersgruppe filmen egner seg for. En film for voksne kan bli tillatt for alle, selv om innholdet i filmen ikke nødvendigvis vil passe for barn.

– Aldersgrensen settes ut fra om innholdet vurderes å være skadelig eller ikke. Dette balanseres mot at barn og unge har rett på informasjon og tilgang til medieinnhold, sier Sekkelsten.

Medietilsynet har ansvar for å føre tilsyn med at bestemmelsene i loven blir overholdt.

De norske aldersgrensene er: Tillatt for alle, 6 år, 9 år, 12 år, 15 år og 18 år. Aldersgrensene skal settes etter retningslinjene fra Medietilsynet.

109 år med forhåndskontroll ble avsluttet 1. januar

Avholdspolitiker Arne Halgjem og kvinnesakspionér Fernanda Nissen var de to første til å forhåndsvurdere film i 1913 da Statens filmkontroll ble opprettet. Når kinofilmdistributørene nå fra 1. januar 2023 selv setter aldersgrenser, markerer det derfor slutten på 109 år med statlig forhåndskontroll av kinofilm.

Helt fram til 1921 var det ingen aldersgrenser, og filmer ble enten tillatt for alle, nedklippet eller forbudt. Aldersgrensen 16 år ble innført fra 1. januar 1922 for å beskytte barn mot antatt skadelig innhold. Filmkontrollen hadde også som oppgave å forby filmer med bilder som kunne stride mot norsk lov, krenke ærbarheten, virke forrående eller moralsk nedbrytende.

Loven ble senere endret flere ganger med aldersgrenser i 1954 og 1969, og i 1987 ble kinoloven avskaffet. I stedet trådte en ny lov om film og videogram i kraft i 1. januar 1988. I 2015 erstattet bildeprogramloven bestemmelsene om forhåndskontroll av kinofilm i lov om film og videogram. Og da Grunnloven § 100 om ytringsfrihet ble endret i 2004, forsvant filmsensuren for voksne.

– Fra høsten 2004 har det altså bare vært obligatorisk for oss i Medietilsynet å sette aldersgrenser på filmer før de blir vist på kino til personer under 18 år, sier Sekkelsten.

Abonnèr i dag

Du får rett til å publisere egne saker (moderert), tilgang til «+» saker og etterhvert få tilgang til planlagt fordelsklubb.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *