Foto: Pixabay

Nye grep i kampen mot livmorhalskreft

Kreftforeningen: Det må legges bedre til rette for å få med dem som har utfordringer med å delta i Livmorhalsprogrammet.

 For de aller fleste er en ekstra påminnelse nok. For dem holder det å høre at undersøkelsen er smertefri og raskt unnagjort. Men vi må ta inn over oss at det for noen er vanskeligere enn som så, sier Trine Hveem, distriktsleder i Kreftforeningen.

På spørsmål oppgir kvinner svært ulike årsaker til at de ikke følger Livmorhalsprogrammet: Det er fort gjort å glemme, de opplever selve undersøkelsen som ubehagelig, de har så mange helseplager at de ikke vil bry legen med enda en undersøkelse, – og motsatt: De synes denne enkle undersøkelsen er for liten grunn til å gå til lege.

Livreddende screening

Nå ønsker #sjekkdeg-kampanjen å bidra til å nå dem som synes det er ekstra utfordrende å ta livmorhalsprøve.

– I arbeidet med kampanjen har vi snakket med kvinner som har utsatt livmorhalsprøven i årevis. En av dem gikk til psykolog for å få hjelp til å takle frykten for svaret undersøkelsen kunne gi. Vi har samarbeidet med ressurssentre for overgrepsutsatte, og vi har spurt leger hva som skal til for å møte disse kvinnene på en god måte. Håpet vårt er at årets #sjekkdeg-kampanje kan inspirere til at leger og pasienter sammen vil finne tilpasninger som gjør at vi får med oss alle i dette livreddende screeningprogrammet, sier Hveem.

– Det er nok ingen som synes det er særlig lystbetont å ta en gynekologisk undersøkelse. Men det skal være mulig å legge til rette for at opplevelsen er så lite ubehagelig som overhodet mulig, uansett hvilke erfaringer pasienten har med seg, mener hun.

#sjekkdeg-kort

Nå vil hun oppmuntre til åpenhet og god dialog, fordi det kan være så avgjørende for å få tatt prøven. I forkant av årets kampanje har alle landets legekontor mottatt materiale som er ment som samtalestartere. Blant annet er det laget et #sjekkdeg-kort, der pasienter kan krysse av for ulike hensyn de har behov for at legen tar.

– Leger kan legge godt til rette og ta ekstra hensyn, men trenger å være klar over hva eventuelle utfordringer handler om for den enkelte. Nå håper vi å inspirere både pasienter og leger til å snakke om hvordan denne sjekken, som er en rutineundersøkelse for leger, kan oppleves som nettopp det for pasientene også.

Leder for Livmorhalsprogrammet i Kreftregisteret, gynekolog Ameli Tropé, gleder seg over disse små, men viktige grepene.

– Vi har ingen å miste, og ønsker å få med absolutt alle kvinner i alderen 25 til 69 år, sier hun.

– Målet er å oppdage celleforandringer før de utvikler seg til kreft. Livmorhalskreft er en av få kreftformer som kan forebygges.

Livmorhalsprogrammet

200 000 kvinner i Norge har ikke tatt livmorhalsprøve på ti år eller mer. 6 av 10 som får livmorhalskreft har ikke fulgt livmorhalsprogrammet. Noen av dem tenker kanskje at anbefalingen ikke gjelder dem, men budskapet er enkelt: Alle som har livmorhals, kan få livmorhalskreft – uavhengig av alder og seksuell praksis.

Hvert år får rundt 350 norske kvinner diagnosen livmorhalskreft, og 70 dør av sykdommen.  De første kvinnene som fikk tilbud om HPV-vaksine som del av barnevaksinasjonsprogrammet som 12-åringer fyller 25 i år og inviteres til screeningprogrammet. Dersom de deltar i Livmorhalsprogrammet i tillegg, forventer vi at forekomsten av livmorhalskreft vil synke i årene fremover.

– Det er viktig å understreke at du må ta livmorhalsprøver selv om du er vaksinert. Har du fått HPV-vaksine før seksuell debut og følger Livmorhalsprogrammet fra du er 25 til 69 år, vil du være svært godt beskyttet mot livmorhalskreft, sier Ameli Tropé.

– Ved symptomer som uregelmessige blødninger, utflod eller smerter fra underlivet skal du ALLTID undersøkes av lege – uavhengig av alderen din eller når du sist tok livmorhalsprøve. Screening er ingen garanti mot kreft i seg selv.

Fakta:

*Livmorhalsprogrammet er et screeningtilbud til alle kvinner i alderen 25-69 år, og drives av Kreftregisteret.

*#sjekkdeg-kampanjen er Kreftforeningen og Kreftregisterets felles årlige kampanje for å få større oppslutning om Livmorhalsprogrammet, og bevissthet rundt forebygging av livmorhalskreft. Deltakelsen i Livmorhalsprogrammet har økt jevnt siden kampanjen startet i 2015, og er nå på samme nivå som før pandemien: 70 prosent av kvinnene i målgruppa sjekker seg som anbefalt. 30 prosent gjør det ikke. Det er de siste 30 prosentene Kreftforeningen i år ønsker å nå ved hjelp av nye virkemidler.

*6 av 10 som får diagnosen livmorhalskreft har ikke sjekket seg som anbefalt.

*HPV-vaksine før seksuell debut gir 70 prosent beskyttelse mot livmorhalskreft. Følger du i tillegg anbefalingene om livmorhalsprøve, vil du ha svært god beskyttelse mot livmorhalskreft.

*Fra 2023 vil kvinner som ikke har tatt livmorhalsprøve på ti år eller mer få tilsendt en HPV-hjemmetest. Hjemmetesten kan også bli tilgjengelig for enkelte grupper som av ulike grunner ikke får tatt testen hos legen. Men målet er at flest mulig skal sjekke seg hos sin faste lege.

*I tillegg til å følge screeningen og bestille legetime hver gang påminnelsen fra Kreftregisteret kommer, skal du ALLTID undersøkes av lege ved symptomer som uregelmessige blødninger, kraftig utflod eller smerter i underlivet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.