HOS PAPPA: Jola Josie bor hos pappa Zotora Nygaard på Tangen i Drammen de siste ukene før avreise.

Reiser i mammas fotspor

Denne artikkelen sto på trykk i Byavisa Drammen juli 2016.

Jola Josie (24), født og oppvokst i New Zealand, kom til Norge som 12-åring etter at moren hennes døde av kreft for å bo sammen med pappa, Zotora Nygaard. Nå skal hun reise i mammas fotspor på New Zealand.

Moren Heather Mc Donald var en av pionerene blant New Zealand gypsier – sigøyner. Det var en gruppe voksne mennesker som bestemte seg for å leve et på mange måter enklere liv som nomader. Livet som New Zealand gypsy innebar å bygge seg et hjem på hjul i form av busser og lastebiler. Pionerene i dette miljøet var ofte kunstnere og kunsthåndverkere som brukte vinterhalvåret til å produsere ting, og i sommerhalvåret reiste fra by til by hvor de arrangerte markeder der de solgte varene sine. 

HOUSETRUCK: New Zealand gypsies reiser rundt i disse bilene kalt housetrucks. Jola Josie skal bygge sin egen, men ikke fullt så stor som denne.

Husbiler

– New Zealand gypsier er ikke de samme sigøynerne vi kjenner til her i Norge som stammer fra India og Romania, forteller Jola Josie til Byavisa.

De første syv årene av sitt liv levde Jola Josie og de tre brødrene i såkalte housetrucks – biler bygget om til hjem. De reiste fra sted til sted i en stor gruppe med housetrucks.

Da Jola Josie ble syv, flyttet familien inn i et hus. Miljøet var allikevel ikke fremmed for henne i de kommende årene. Familien hadde fortsatt en av de gamle husbilene i hagen og var ofte å se i miljøet. 

–Jeg tror mamma fant ut at vi var for mange til å flytte rundt på, og med fire barn som vokste seg store ble det trangt. Vi hadde flere housetrucks, men kunne bare kjøre én, sier hun.

Reiste alene

Jola Josie har visst om pappa Zotora hele livet, og i løpet av barndommen på New Zealand besøkte hun ham tre ganger i Norge. Den første gangen var hun seks år, og hadde følge med en bekjent av familien til Sverige. Derfra reiste hun til Norge alene.

Gangen etter var hun åtte år, og denne gangen reiste hun alene hele veien. Med en reisetid på over 30 timer er det godt gjort for et barn.

–Denne gangen, og den neste, fikk jeg lov til å være tre måneder på Brandenga skole. Det var veldig fint gjort av skolen å la meg få være der. Jeg kunne ikke språket i det hele tatt, men klarte likevel å få meg noen venner – basert på tegnspråk, nikking og smiling. 

MED MAMMA: Her er Jola Josie liten sammen med mamma Heather Mc Donald.

Kreft

Moren Heather fikk kreft da Jola Josie var 10 år. Hun valgte å være hjemme under sykdommen, og Jola Josie fikk oppleve alle stadier.

–Jeg husker lite av den perioden. Prøver jeg å tvinge frem noen minner, er det som regel noe av det positive som tross alt skjedde.

Det tok to år før moren døde, og fra da av fikk Jola Josie en heltids pappa i Norge. Hennes pappa, Zotora, var også en pioner som en av Europas første didjeridoo spillere. Datteren Jola Josie ble hans hovedfokus fra da av, og far og datter har i dag et tett og nært bånd.

Bachelor

–Etter hvert som jeg ble eldre, har tanken på mamma og livet hun levde fasinert meg. Jeg har blitt mer og mer nysgjerrig på hvordan hun levde, og for to år siden bestemte jeg meg for å gjennomføre denne reisen, sier Jola Josie, som har studert kultur og kommunikasjon med fordypning i mediefag på Universitetet i Oslo.

–Bacheloroppgaven min handler om folkegruppen mamma tilhørte. Og jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle si noe om planene mine før jeg hadde levert den. Det kunne jo hende at ved å skrive oppgaven så ville lysten til å gjennomføre bli mindre. Det ble den ikke – den ble sterkere, og nå har jeg gått ut vidt med informasjon om reisen min. Det har nådd New Zealand, og jeg har fått kontakt med folk jeg vokste opp sammen med, og med venner av mamma. En avis på New Zealand har til og med skrevet en sak om meg, så nå er det godt kjent at jeg kommer og hva som er formålet med reisen.

Kassebil

Jola Josie har bestilt flybillett til New Zealand 24. juli. Reisen tar i alt 34 timer, og det er mellomlanding i Bangkok på 12 timer. Vel fremme blir hun møtt av venner, og da starter hun med å bygge om en varebil som skal bli hennes hjem det neste året.

–Det blir ikke en fullstendig housetruck – det har jeg ikke råd til. Men jeg gjør så godt jeg kan med de midlene jeg har, sier hun.

Deretter skal hun reise sammen med et gypsy-følge i ni måneder. Alt dette skal dokumenteres via kamera, og målet er at det skal bli en dokumentarfilm.

–Jeg har skrevet kontrakt med Nordic Screen som skal stå for redigering og klipping etterpå. De skal også prøve å selge filmen til tv.

Realistisk

Hun står med en fot i hver leir. Hun kjenner litt til gypsy-livet fra minnene sine og fra kontakter hun har. Men hun er også solid plantet i livet i Norge.

–Den balansen gjør at jeg kan stille spørsmålene på en måte som gjør at jeg kan formidle det til folk hjemme i Norge. Jeg er ikke fullstendig på innsiden, og det er mye jeg lurer på.

Reisen er planlagt til å vare i ett år. Deretter er planen at hun skal hjem til Norge og fortsette med livet sitt her.

–Jeg tror ikke jeg kommer til å la meg friste av å leve som mamma. Men man skal aldri si aldri, vi vet jo ikke hva som kommer til å skje.

Pappa støtter

Zotora Nygaard har selv vært en del av dette miljøet i perioder og har tilbrakt mange år i New Zealand og Australia. Det var her han lærte seg å spille på didjeridoo. Han bodde i bushen og levde sammen med urfolk og var med på utrolige eventyr. Selvsagt støtter han sin datters reise, og det er slett ikke umulig at han avlegger henne et besøk underveis.

–Om bilen ikke blir stor nok, så skal han få låne telt, sier Jola Josie.

For de som vil følge reisen i gypsienes New Zealand, vil Jola Josie poste ukentlige videoblogger på jolajosie.com. Hun er også på facebook (jola josie), hvor det linkes direkte til nettsiden hennes. Jola Josie har også en Crowd-fundings profil som er oppe og går. Dette håper hun kan være med å finansiere prosjektet. Hun understreker at det er mulig å bidra med ett lite beløp også – for alt vil hjelpe henne på denne reisen. Linken til dette er på hennes facebookgruppe og nettside.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.