Urovekkende gebyrøkning for boligeiere Buskerud

Den galopperende økningen i vann- og avløpsgebyrer bekymrer distriktsleder Knut Weltz i forbrukerorganisasjonen Huseierne.

– Dette er dramatisk. De høye vann- og avløpsgebyrene kommer på toppen av kraftig renteoppgang, høye strømpriser og kraftig prisstigning. Vi i Huseierne er bekymret for privatøkonomien til vanlige husholdninger. Det er en grense for hvor store utgifter en vanlig boligeier kan tåle, sier Knut Weltz i Huseierne.

Boligeiere i Flesberg hadde fra før av den høyeste vann- og avløpsregningen. I år må de ut med ytterligere 2.500 kroner. Dermed koster tjenestene dem nærmere 27.500 kroner. I Ringerike øker prisen hele 44 prosent fra i fjor. Dette betyr at boligeiere må betale 6.000 kroner mer for vann og avløp i år, slik at tjenestene nå koster 19.500 kroner. Rimeligst i Buskerud er Hemsedal som velger å sette ned gebyrene 16 prosent. Reduksjonen betyr at boligeiere i kommunen nå betaler i underkant av 6.300 kroner, en reduksjon på over 1.100 kroner.

– Vi skal ikke bare stille krav. Boligeiere må være med på spleiselaget. Alle er interessert i rent vann og et avløpssystem som fungerer. Men kommunene må bli mer effektive slik at innbyggerne ikke får unødvendig høye vann- og avløpsregninger. Nå må politikerne våkne og kreve at kommunene samarbeider om disse tjenestene, sier distriktsleder Knut Weltz i Huseierne.

Mange vil få problemer med å betale

En rapport fra Sintef og rådgiverbedriften Norconsult viser et investeringsbehov i kommunaleide vann- og avløpsanlegg estimert til 332 milliarder kroner frem til 2040. Vann- og avløpsgebyrene kommer til å bli stadig mer tyngende for boligeiere i årene fremover.

– Våre prognoser viser at økningen i gebyrer kan bli så stor at mange vil slite med å betale regningene. Derfor er vi opptatt av at kommunene velger løsninger som ikke er dyrere enn nødvendig, sier Knut Weltz.

Han skjønner hvorfor en sak som denne ofte ikke utløser voldsomme diskusjoner i rådhuset:

– Det ligger ingen politisk gevinst i å bry seg om vann og avløp. Derfor uteblir spørsmålene og kravene til å finne smartere, bedre og mer effektive løsninger, sier Huseiernes distriktsleder.

Ber kommunene effektivisere

I 2018 satte Huseierne i gang et omfattende arbeid for å begrense avgiftsøkningen innen vann og avløp.

– Det er viktig for forbrukerne at vann- og avløpstjenestene driftes så effektivt som mulig, slik at økningen i gebyrene til abonnentene blir så lav som mulig. For å få til dette kreves det økt satsing på effektivitet i sektoren samt en storstilt satsing på ny teknologi, sier Knut Weltz.

I Buskerud ser han en ekstra utfordring, som politikerne ikke må glemme når de tar avgjørelser.

– Vi ser en bekymringsverdig utvikling i økte gebyrer, særlig i utkantkommuner med store avstander, hvor det er få husholdninger å dele regningen på. Vedlikeholdsetterslepet innen vann og avløp er en tikkende kostnadsbombe for mange husholdninger. Her må staten inn og ta en del av kostnadene, sier Knut Weltz.

En bedre løsning slik Weltz ser det, er at små kommuner med fordel bør gå sammen om interkommunale samarbeid der denne typen tjenester kan tilbys beboerne til en lavere pris.

I 2022 publiserte Huseierne for femte gang Bokostnadsindeksen som viser hvor dyrt det er å bo i hver kommune i Norge. Kommunale avgifter er en viktig del av denne indeksen, og en medvirkende årsak til at prognosene viser at bokostnadene vil stige i tiden fremover.

– Økte bokostnader gjør at den norske boligmodellen er under press. Huseierne arbeider med å ivareta den norske boligmodellen slik at så mange som mulig har råd til å eie sitt eget hjem. Det er bakgrunnen for at vi gjør denne undersøkelsen, sier Knut Weltz.

Så mye koster vann og avløp i kommunene:

Slik er tallene beregnet:

Tallene i undersøkelsen er beregnet av Statistisk sentrabyrå (SSB) for Huseierne.

Tallene i undersøkelsen er basert på elektroniske data innhentet gjennom KOSTRA-prosjektet (KOmmune-STat-RApportering).

Større avvik i forhold til foregående år er forsøkt sjekket via kommunenes hjemmesider på internett. For kommuner som har oppgitt at vannmåler er mest benyttet blant husholdningsabonnentene er pris per kubikkmeter multiplisert med standardforbruket på 150 kubikkmeter (tidl 175 m3).

Ved frafall er opplysninger innhentet direkte fra kommunenes hjemmesider på internett.