Tekst og foto: Tore Shetelig
Lærer Gjermund Glittfjell (63) brenner for å videreformidle himkok-kulturen på Eiker – for skolebarn fra 10-12 år til godt voksne.
Formidlingen om denne delen av lokalhistorien skjer på Temte gård, der tre hjembrentapparater permanent står utstilt inne i to forskjellige hus på bydemuseet.
Glittfjell spinner historiene sine rundt HB-apparatene når han guider de besøkende. Det eldste apparatet er fra 1840-årene. Det stammer ikke opprinnelig fra gården, men han har lykkes i å skaffe at apparat som er akkurat likt det som var i bruk på Temte for 180 år siden.
-Den gangen hadde de jo ikke vedkomfyr, så maten ble laget på grua. Spriten ble også laget der. En kobbersmed hadde gjort seg flid med det solide apparatet, forteller Gjermund Glittfjell til BY Drammen.
De to andre HB-apparatene er langt nyere. De er fra 1970 og 80-tallet.
Inne på kjøkkenet i ett av de andre husene står en av spritkokerne på en elektrisk komfyr. Der inne finner vi nok et apparat.
Henger i veggene
– Du kan si at spritens historie henger litt i veggene her på Eiker-bygdene. Men hjemmebrenningen er en kultur i fare. Det brenner et blått lys for hjemmebrenten. Derfor må vi ta vare på kulturhistorien den representerer.
-Interessen for dette temaet er stor i lokalbefolkningen. Det merker vi godt på de mange spørsmålene de besøkende stiller når de kommer hit til Temte Bygdeminnesamling, sier Gjermund Glittfjell.
Han har fått tilbud om flere HB-apparater fra privatpersoner.
-Det er folk som tar kontakt etter at de har ryddet huset til en bestefar som er gått bort.
-Sånn har bestefar
At hjemmebrenning ikke er helt borte, viser denne historien:
-Unger er jo åpne og impulsive. Når de kommer hit på skoletur og får se spritapparatene, har flere femte- og sjetteklassinger utbrutt: Å, sånn har bestefaren min! forteller Gjermund Glittfjell.
Mange fra Eiker jobbet jo i Drammen, og Glittfjell forteller at fra 1970 og oppover ble HB-apparater produsert i stor stil på verkstedene i Drammen.
Det skjedde på jernbaneverkstedet på Sundland og på Kabel´n. Og på de mange papir- og cellulosefabrikker langs elva.
-Ingen i ledelsen grep inn. Dette ble stilltiende godtatt, sier Gjermund Glittfjell.
Miltraljøse mot storsmugler
Mest dramatikk var det rundt hjemmebrenningen i tiårene før 2. verdenskrig. Da var det forbudt å brenne, og politiet var på aktiv jakt etter både produsenter og smuglere.
Storsmugleren Gerhard Sand fra Nedre Eiker ble skutt på med mitraljøse av tollvesenets patruljebåt. Det skjedde en gang på 1920-tallet. Tollerne hadde forfulgt Sand i mange mil, innover hele Drammensfjorden og videre oppover elva. Han ble ikke såret.
Sand drev en omfattende “butikk”, og hadde et stort lager på Fallaksøya rett nedenfor Solbergelva. Der er det fortsatt mange hull i bakken som viser hvor alle brennevinsdunkene ble gravd ned.
Skyting i Hornebygda også
Det var også skyting i Hornebygda på Øvre Eiker i forbindelse med spritproduksjon. Området ble i 1930-årene i Oslo-pressen kalt for Mexico, fordi det gikk så tøft for seg der. En gang lensmannen gikk til aksjon mot et stort HB-anlegg, ble det skutt mot politiet.
En av skytterne, “Revolver-Nils”, bar resten av livet med seg oppnavnet han fikk etter den dramatiske episoden.
Skuddene mot lensmannen og hans to betjenter fikk store oppslag i rikspressen. Alle Oslo-avisene skrev om krigen mot HB-produsentene i Hornebygda, som ligger midt mellom Mjøndalen og Vestfossen.
“Mexicanske tilstander på Eikerbydene”, var overskriften i fete typer i Tidens Tegn.
På “Mexico” ble det funnet kokekar på 500 liter av lensmannen. Etter et raid ble det funnet tusen liter sats omkring i skogen.
Men også mye nærmere vår tid dukket store spritfabrikker opp. Svein-Erik Gevelt fra Mjøndalen var lensmannsbetjent på 1980-90-tallet.
-Spinnvill HB-fabrikk
-Hva var den største NB-fabrikken du var med på å avsløre?
– Etter et tips rykket vi, kollega Svein Jensen og jeg, ut til Prestebråtan i Krokstadelva. I kassefabrikken der fant vi bortimot 70.000 liter ferdigprodusert sprit. Dimensjonene på fabrikken var helt spinnville. Dessuten var tankene på åtte-ti septikbiler var fylt opp med sats. Den ble kjørt bort og tømt. Dette skjedde en gang mellom 1993 og 1995. Tre mann ble arrestert, forteller Svein-Erik Gevelt til BY Drammen.
Brukte uhorvelig mye strøm
-Hvordan fikk dere tipset?
-En elektriker som var på kontroll i nærområdet la merke til at det ble brukt uhorvelig mye strøm på adressen der kassefabrikken lå. Han dro dit, og oppdaget at det var tyvkoblet en ledning ut fra fabrikken og bort til elnettet utenfor. Da tok han kontakt med lensmannskontoret, minnes den mangeårige politimannen.
