Tekst og foto: Awat Sarzali
I det myke lyset på Buskerud Kunstsenter har noe helt spesielt tatt plass. Her viser den japanske kunstneren Chou Chou San fram sin samling av kimonoer – vakre plagg som har vært med på en lang reise før de endte opp her.
Når du går inn i rommet, møter du duften av roseblader. Det føles som tiden selv har bremset litt ned. Disse kimonoene bærer med seg hver sin historie. Noen er arvet fra hennes mor, andre funnet på bruktmarkeder i Japan.
Kimonoene er til utstilling og salg i Drammen frem til 25. august.
Jeg kan ikke la være å tenke på hvordan vi også har våre egne skatter. I Norge har bunader og andre plagg gått i arv gjennom generasjoner. Jeg har alltid vært fascinert av hvordan klær kan holde på minner, som en slags stille historieforteller.
Plaggene har vært vitner til livets store øyeblikk. Hver søm, hver detalj bærer med seg en del av oss. Derfor er det så viktig å ta vare på disse tradisjonene. På den måten gir vi noe av oss selv videre til dem som kommer etter.
Tilbake til røttene
Chou Chou San sier hun er bekymret for at kimonoen, som en gang var en naturlig del av hverdagen i Japan, nå blir brukt stadig sjeldnere.
Jeg kan kjenne igjen den bekymringen. Vi kan se hvordan de gamle håndverkstradisjonene her hjemme sakte, men sikkert blir borte. Men kanskje er det håp?
For det ser ut til at flere nå ønsker å finne tilbake til røttene sine – til det ekte og varige.
Tidevannets skjønnhet
Under åpningsforestillingen “Shiomi – Tidevannets Skjønnhet” viste Chou Chou San fram både kimonoene og minnene som er vevd inn i dem. Det gjorde hun gjennom en tradisjonell dans. Med hver bevegelse så det ut som hun vekket til live minner av sin mor, som alltid elsket å bære kimono.
Det var en stille, men kraftfull påminnelse om hvordan vi, gjennom våre klær, kan bære med oss historiene om dem som kom før oss.
Chou Chou San håper at disse kimonoene vil finne nye eiere som kan bære dem med kjærlighet og respekt – slik hennes mor gjorde.
— Jeg har et ønske om at disse sovende kimonoene i mitt bryst skal få en ny tilknytning til noen andre, sier artisten.
Gir klær nytt liv
Jeg har lagt merke til en økende interesse for vintage og secondhand, både her i Norge og andre steder. Det gleder meg å se hvordan gamle plagg får nytt liv og hvordan folk begynner å verdsette brukte ting som har en historie.
Kanskje det er vårt lille opprør mot en verden som ellers går så fort. En måte å finne tilbake til det som virkelig betyr noe.
Utstillingen på Buskerud Kunstsenter gir oss en mulighet til å reflektere over dette. Den minner oss på at selv om vi kan lære mye av andre kulturer, så har vi også noe verdifullt her hjemme.
Våre egne tradisjoner, enten det er en gammel bunad eller en håndstrikket genser, bærer med seg noe dypt og ekte. Og ved å ta vare på disse skattene, enten de er norske eller japanske, holder vi en del av oss selv levende.
Åpner opp for andres kulturer
Med “Tidevannets Skjønnhet” får vi en sjelden anledning til å dykke ned i en annen kultur. Samtidig blir vi minnet på hvor viktige våre egne tradisjoner er.
Kanskje en dag, om vi er heldige, vil våre egne favorittplagg bli funnet igjen av noen som gir dem nytt liv – akkurat som vi nå gir nytt liv til kimonoene her på Buskerud Kunstsenter.
Så la oss ta vare på det som er vårt og samtidig åpne oss opp for det som var andres. For i disse tradisjonene, enten de er norske eller japanske, ligger en del av vår felles arv som mennesker.
Akkurat det er verdt å huske på uansett hvor i verden vi befinner oss.
