Tekst og foto: Jane Kjensli
En offentlig vannpost var viktig på 1800-tallet. Kvinner hentet vann til familien i bøtter og spann og bar tunge bører hjem.
Vannet i springen tar vi som en selvfølge. Sånn har det ikke alltid vært.
Vannposten Schwenckeolla er en av Drammens mange oller. I vannfattige tider gikk mange til Schwenckeolla for å hente vann. Den dag i dag ligger den der i krysset mellom Arups gate og Erik Børresens gate.
Opprinnelig var dette i gamle dager gården Brakars gårdsbrønn, som lå i Brannpostbakken. Senere ble den flyttet dit den er i dag. En vakker liten oase på Bragernes like ved kirken.
På 1950-tallet ble Spiralen sprengt ut. Dessverre lå kilden til vannet i Schwenckeolla inne i Bragernesåsen, og olla ble tom for vann.
I dag sørger det kommunale vannledningsnettet i Drammen for at vannet igjen renner i olla ved Tinghuset, en koselig plass i Drammen sentrum. Ta med kaffe på termos og ta en pause på benken i Schwenkeolla. Skjenk en tanke til kvinnene som bar tunge vannbører fra olla og hjem til familien.
Kamp om vannet – ingen selvfølge i gamle dager
I 1817 var det kun denne vannposten i Drammen by. Senere kom flere: Fire på Strømsø, en brønn på Tangen og fem vannposter på Bragernes.
På den tiden økte byens vannbehov betraktelig. Kommunen kjøpte dermed flere vannkilder for å sikre innbyggerne vann. De kjøpte Landfalltjern i 1868, deretter Blektjern i 1877, Skapertjern i 1899 og Vivelstadvassdraget i 1915.
Vannkildene ble demmet opp og fikk inntaksdammer som så gikk i rør. Sånn sett ble byen forsynt av vann fra flere kanter.
I 1941 kjøpte kommunen opp Solbergvassdraget med vannkildene Solbergvann, Mellomdammen og Nerdammen. Dette vannverket ble tatt i bruk i 1943. Det fungerte som hovedvannverk for gamle Drammen kommune frem til 1981, da Glitrevannverket sto ferdig.
