Den store dugnaden

Mange tror man trenger spesiell kunnskap eller erfaring for å bli med i de ulike gruppene. Det gjør man ikke. Veien blir stort sett til mens man går, og alle lærer av hverandre. Det er lagt stor vekt på sosialt samvær og å spille hverandre gode.

Nysgjerrig på hva som skjer bak kulissene i DBU? Her er en kort presentasjon av de ulike gruppene:

Gruppen jobber med innlegg og annonsering i sosiale medier, skriver pressemeldinger, får inn sponsorer, fikser byttehandler, gjennomfører diverse eventer og produserer materiell – som plakat, flyer og kinoreklame. Alt for å få folk til å kjøpe billetter til den aktuelle forestillingen.

– Først og fremst er dugnadsarbeidet gøy, sier gruppeleder Anne Britt.

– Det er en meningsfull oppgave, på alle måter, og en finfin måte å bli kjent med andre mennesker på!

Sminkegruppa starter sitt dugnadsarbeid når forestillingene kommer i gang. Da flytter de inn i teateret og er ikke ferdige før teppet har gått ned etter siste forestilling. De sminker og fikser hår, og må også improvisere i å sette på løsører og andre effekter.

– Miljøet innad i gruppa er upåklagelig, sier gruppeleder Anne Cecilie.
– Det er høy kaffeføring mellom sminkeøktene, og vi har tett kontakt i Facebook-gruppa, også utenom forestillinger. DBU knytter ikke bare bånd mellom barn, men også mellom foreldre.

Gruppens oppgave er å sørge for at sceneskiftene skjer best mulig, og helt på timing, så skuespillerne er i flyt og ingenting kommer i veien. De lager scenebilder etter instruksjon fra regissørene, og finner sammen de mest fornuftige plasseringene.

Scene-gruppas dugnadsarbeid er hovedsakelig konsentrert til oppkjøringen av og under forestillingene. Da gjør de til gjengjeld mye.

– Det er lite jobb ellers i året på denne gruppa, sier gruppeleder Tom. – Så det er greit å bruke ekstra tid under forestillingene. En stor bonus er den gode stemningen innad i gruppa. Det er fine folk som er engasjerte og gira på å få dette til. Det er den beste forutsetningen for å lykkes!

Gruppearbeidet starter når stykket har “satt seg”, og varer helt til siste applaus er mottatt. Gruppa får utdelt en liste av instruktørene. De har sett for seg noe, et spesielt univers, og det er rekvisittenes jobb å forsøke å gjenskape dette så langt som mulig. Noe finnes på lageret fra før, mens andre rekvisitter får de fra venner og kjente og andre steder, eller de leter på Finn.

– Jobben er ikke slutt når rekvisittene er funnet. Det kan være endringer helt frem til generalprøvene, gjenstander som ikke funker som de skal eller av andre grupper bør erstattes. Vi må også passe på at alle rekvisittene er der til en hver tid, så ingenting forsvinner under forestillingene, sier gruppeleder Lene.
– Det går som regel knirkefritt. Og jobben er gøy! Vi har et fint miljø innad i gruppa.

I perioden før forestillingene, altså under øvelsene, skal det alltid være én inspisient til stede. Inspisienten er en “go to”-person, som er ansvarlig for at det er ro og orden under øvelsene og at alle har det bra. Når skuespillerne og instruktørene flytter inn i Drammens Teater, og forestillingene starter, blir jobben mer krevende.

– Under forestillingene må vi være to på vakt. En av oss er alltid på kontrollrommet, og ligger et hestehode foran med manuset. Inspisientene må også passe på at alle møter opp før forestillingen. VI ordner med matservering, selger program før forestillingen, tar ut søpla, sier gruppeleder Cecilie.
– Det aller beste med jobben er å komme tett innpå barna. Vi blir etter hvert godt kjent med dem, og blir en gjeng som er sammen i forestillingsbobla.

Denne gruppa kaller seg selv for ufaglærte hobbysnekkere. De har frie tøyler, innenfor noen rammer, og opplever at regissørene har full tillit til dem. Jobben gjør de gjerne når barna er på øvelser. Barna og de voksne er sosiale hver for seg, samtidig som de jobber mot samme mål.

– Bedre blir det ikke, vel? Det er ikke antydning til høye skuldre i gruppa, uansett hva vi skal lage. Denne gjengen koser seg sammen og løser utfordringene i fellesskap, sier gruppeleder Frode.

Sygruppa må lytte til hvordan regissørene vil ha “looken” til skuespillerne, og forsøke å tilpasse kostymene etter dette. Da kan de ikke gå helt etter oppskriften, selv om de selvsagt har mønstre de følger også.

– Det viktigste er å være kreativ, så man kan klare å finne praktiske løsninger. Ellers er det mye rom for å prøve og feile. VI ler og har det hyggelig mens vi holder på. Alle har godt humør, og det er det aller viktigste! Gradvis har vi lært oss dette sammen, og nå synes vi det er skikkelig gøy å sy, sier gruppeleder Siv.

Nå jobber alle frem mot ANNIE, som har premiere i februar 2023. Både store og små gleder seg ellevilt!