VELDIG SPENNENDE: Bernt-Egil Tafjord er arkeolog i Buskerud Fylkseskommune. Han karakteriserer funnene i Øvre Eiker som et spennende eventyr.

Håper på vikingforskning

Denne artikkelen sto på trykk i Byavisa Drammen i mai 2016.

–Vi har registrert og katalogisert funnene fra Semsletta i Øvre Eiker. Nå håper vi at noen vil komme og forske på dem, og kaste nytt lys over vår spennende historie, sier arkeolog Bernt-Egil Tafjord.

At Eiker har vært et viktig sted i norsk historie blir mer og mer sannsynlig. Øvre Eiker kan vise til flere funn som tyder på at det har vært bosetting der til alle tider. 

–I en radius på halvannen kilometer fra funnstedene på Semsletta ble det funnet Hoenskatten, Solbergvasen og noen helt spesielle graver. Noe er fra middelalder, men det er også funn fra vikingtid, merovingertid og eldre jernalder, sier Bernt-Egil Tafjord.

–Tingene vi har funnet ser ut til å stamme fra én storgård. En gård med et samfunn bestående av mange mennesker og med rikdom nok til å ha kunstsmeder i tjeneste. 

METALLSØKING: Slik så det ut 30. april og 1. mai da en gjeng med metalldetektorer søkte etter skatter fra fortiden på Semsletta. FOTO: Bjørn Johnsen/Buskerud fylkeskommune

Viktig vei

Vannlinjen gikk høyere for 1.000-1.500 år siden. Anslagsvis rundt fem meter høyere, noe som har stor betydning i elveløp. Mye av det vi har bebygd i dag lå under vann den gang, og land startet lenger inn. Elven var bredere, og på den tiden fungerte den som reneste motorveien for transport.

–Det kan tyde på at Hokksundområdet var inngangen fra kysten til innlandet, sier Tafjord.
–Jeg har lagt inn søk på søkemotorer om kulturminner, og jeg kan helt klart se en akse fra Hokksund mot Hamar. En viktig vei gikk her, og Hokksund var muligens der båtene stanset når de kom fra handelsreiser rundt i verden.

Kauparvik

Drammen og Lier har også spilt en viktig rolle, mener Tafjord. 

–Navnet Kobbervik kommer fra Kauparvik, altså et handelssted. Videre har vi funn fra steder som Huseby og Lahell i Lier. På Frydenlund i Drammen ble det funnet tre ovner som stammer fra vikingtid.

Vestfold fylke har vedtatt å ha fokus på vikingtid. Fylket har avsatt mange millioner kroner til vikingsatsning, og kan skilte med mange flotte funn.

–De har gått veien foran oss, sier Tafjord.
–Både metodisk med georadarsøk og organisering, og med funnene har de vist at vikingtid ikke stopper ved Borre. 

Det gjenstår imidlertid å få organisert og finansiert arbeid med leting etter minner som garantert ligger i bakken under oss.

BIT FRA SKRIN: Det er funnet flere biter fra noe som har vært et relikvieskrin fra Irland på jordene på Semsletta i Øvre Eiker. FOTO: Bjørn Johnsen/Buskerud fylkeskommune

Stort funn

På Semsletta fant en gjeng med metalldetektorer et par vektlodd. Disse kunne vært fra nyere tid, men tilleggsfunn bekrefter at de er fra vikingtid.

–For et par år siden ble det funnet biter av et irsk skrin. Hva gjør et irsk skrin i Hokksund? Og hvem tok det med hit?

Mistanken om at det var noe mer i bakken på Semsletta ble forsterket. Men for fylkets arkeologer er det ikke bare til å grave i jorden. Noen eier jorden, og det må avtales og gis tillatelse til å lete.

–Vi fikk en åpning på to dager. Mellom pløying og såing på jordene skulle vi få lov til å lete. Dermed samlet vi sammen A-laget av metalldetektor-søkere, Rygene detektorklubb, med medlemmer fra mange steder rundt i landet til disse to dagene, som ble lørdag 30. april og søndag 1. mai, sier Tafjord.

Over 200 gjenstander ble funnet. Og ikke bare lokalproduserte saker – her var arabiske mynter og perler av rav.

–Sem har vært et sentrum for drammensregionen og hatt stor lokal betydning i hele jernalderen, sier Tafjord.

Ønsker forskning

–Vi arkeologer har sjelden slike eventyrlige dager. Jobben min går ut på å følge opp reguleringsplaner og ha oversikt over hvor det graves i tilfelle det er noen funn. I Drammen graves og bygges det lite, men fremover ser det ut til at det skal bygges noen nye veier, og da er det håp om at vi kan gjøre noen spennende oppdagelser, sier Bernt-Egil Tafjord.

–Jeg er overbevist om at vikinghistorien i Buskerud er rik og kan endre mye av det vi vet i dag. Dessverre har vi svært lite skriftlig materiale å forholde oss til, kun sporene etter mennesker. Da kirken overtok, forsvant mange spor som skrifter og andre ting. Vi må forholde oss til menneskenes fotspor, så å si, og det ligger mange av dem bare 20 centimeter under overflaten. Men det må forskes. Håpet vårt nå er at vi finner såpass mange interessante ting at Kulturhistorisk museum i Oslo vil forske på det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.