SOMMERFUGL Ståle Rekkavik skal presse på mønsteret han skal skjære etter i nakken på samboer Ann Karin Scott. 

Hjerteskjærende pynting

Denne artikkelen sto på trykk i Byavisa Drammen mars 2010.

Fra benken lyder ukvemsord som ikke egner seg på trykk. – Vet du hvor mye jeg hater deg akkurat nå? AAUU! Ann Karin Scott (39)er slett ikke mild mot samboer Ståle Rekkavik.

– Så, så, jeg er glad i deg også, smiler Ståle, og gjør seg klar til neste snitt med skalpellen. Har lar seg ikke affisere av utbruddene fra Ann Karin. Hverdagen hans er å påføre andre smerter, selvvalgte sådan.

– Men det er annerledes å skjære i henne jeg er glad, innrømmer han. 

Scarification er rett og slett å lage arr i huden. Ståle skjærer med en skalpell et opptegnet mønster. 

– Skjæringen er én ting, huden må passes på under groingen også, slik at det blir som forventet, sier Ståle (37), som har jobbet på Leading Light Tattoo & Piercing Center i Nedre Storgate siden 1998.

ANSPENT Ann Karin Scott (39) er klar for å bli skjært i nakken. Anspent er hun, for hun vet det gjør vondt.

16 tatoveringer

Ann Karin har selv bestemt at hun vil ha scarification. Faktisk har hun en fra før som hun har fått masse skryt av.

– Ikke alle trebarnsmødre har slik, sier hun stolt. 

– Flere har tatovering eller piercing, men folk rygger litt når jeg sier scarification. Det er nok fordi det forbindes med folk som ikke er mors beste barn, har et rulleblad eller sånt. Derfor er det fint å kunne vise at en helt vanlig kvinne som jeg kan ha det. Dessuten er det ikke så oppsiktsvekkende som tatovering.

Helt vanlig er ikke Ann Karin, selv om hun påstår det. Kroppen hennes har omtrent 16 tatoveringer, men de fleste er godt skjult under klær. Til daglig jobber hun i barnehage, og på fritiden er det trening som teller. Hun er utdannet instruktør i TOTAL, et kondisjonstreneprogram.

Hun vet hva hun går til når hun ber samboer Ståle om å skjære henne igjen. Han skar den første sommerfuglen før jul, og den er nå pen og jevn. Litt rød ennå, men den skal bli skinnende hvit mot brun sommerhud.

Salt i såret

– Jeg vet det er vondt å skjære, sier Ann Karin. 

– Men det verste er etterpå, når såret skal børstes og saltes!

Til det bruk klippes busten på en ny tannbørste kort, og såret skrubbes med denne kosten. Det er for å få bort skorper og hindre såret i sin egen gro-prosess. Deretter gnis salt i såret, for saltet inneholder antikoalgulerende stoffer. Etter fem dager med børsting og salting skal såret få være i fred. Det tar seks til åtte måneder før arret har blitt som det skal være, hvitt og med rene linjer.

Ann Karin får samboeren til å stelle såret sitt. Siden plasseringen er i nakken, ville hun hatt vanskeligheter med å gjøre det selv.

– Da er det en ny runde med ukvemsord, smiler hun, og forsikrer oss om at hun er veldig glad i den snille samboeren sin.

TO SOMMERFUGLER Ann Karin gleder seg til sommeren, da kan hun vise frem to flotte sommerfugl-arr.

Ingen typisk

– Det finnes ingen typiske kunder som ønsker scarification, sier Ståle. 

– Det kan like gjerne være mutteren, som en nylig utsluppet kjeltring! Det siste er forresten mest sjeldent. Og det er like mange kristne som satanister, om det er snakk om religion.

Ståle Rekkavik har bakgrunn fra sanitetsarbeid i militæret. Han er ikke utdannet innen kroppskunst, men sier han aldri kunne ha jobbet med annet.

– Det er det menneskelige som er spennende, sier han. 

– Selve arbeidet med tatovering, piercing eler scarification er det tekniske, men det psykologiske aspektet er interessant.

– Når kvinner ser at jeg har sommerfugl-arr på skulderen, synes de det er pent og kvinnelig, sier Ann Karin. 

– Det blir mer stuerent når de ser at det kan være så pent og så diskret.

Både Ann Karin og Ståle tror scarification vil bli mer utbredt.

Kanskje spesielt for de med høy smerteterskel…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.