Nye birøktere på besøk i bigården Foto: Britt Sveiven

Hobbyløs? Begynn med bier

Denne artikkelen sto på trykk i Byavisa Drammen i februar 2014.

Ikke bare er det en spennende hobby, du er med på å redde verden også! Nytt kurs starter i mars.

FOTO: Britt Sveiven

Biene rundt i verden dør på mystisk vis, noe som er en trussel mot miljøet. 

Biene er avgjørende for pollinering av mange planter, og derfor svært viktige for verdens matproduksjon. Mange birøktere i Europa og Amerika har opplevd at bikuber plutselig er blitt omtrent tomme for bier. Den såkalte biedøden er ikke at biene i kubene blir syke og dør inne i kubene sine, men de blir borte mens de er ute og sanker og kommer ikke tilbake til kuben igjen. Det som ser ut til å være problemet er at biene mister evnen til å finne tilbake til kuben igjen. De blir forvirret og desorientert og går til grunne. 

At bia blir forvirret og desorientert og mister evnen til å orientere seg i terrenget, gjør at en mistenker at det har sammenheng med miljøet og forurensning av et eller annet slag. Noe klart svar har man ennå ikke funnet. 

Mentor

Drammen og omegns birøkterlag skal ha kurs for nye birøktere i mars. Kursdager er 4., 11., og 25. mars, og stedet er Kjellstad i Lier, og påmelding er i slutten av februar. Etter kurset kan man få oppfølging av en mentor i ett år for å sørge for at bikubene fungerer. Alle får en fast kontakt med en erfaren birøkter i nærheten det første året. 

– Bisamfunnet er spennende og annerledes og grunnen til at så mange velger birøkt som hobby eller som næring. Men man trenger praksis og veiledning for å bli en flink birøkter. Mye kan man lese seg til, men for de fleste er det lurt å gå på kurs og få innføring og veiledning av erfarne birøktere den første tiden, sier Asle Kristiansen i Drammen og omegns birøkterlag.

– Produksjon av honning kan gi en bra biinntekt i gode år. For mange utgjør birøkt hele eller deler av et årsverk. Ca. 250 kuber regnes som et årsverk.

Bier på hytta

Birøkt kan en drive nesten over alt, hevder Kristiansen. 

– Men jo mer det er av gode trekkplanter i nærheten av bigården og jo bedre klimaforholdene er på stedet, dess mer honning kan man regne med å få. Det er også vanlig å flytte kubene for å utnytte trekkmulighetene i andre strøk i perioder når det ikke er nok trekk der man bor, sier han.

– I tettbygde strøk må man ta hensyn til naboer og ferdsel på veg, men med snille bier går det bra i villahager. Man kan også plassere biene et annet sted enn der en bor, for eksempel ved hytta eller hos en gårdbruker/fruktdyrker som er interessert i bier for pollinering.

Bienes pollinering av epleblomsten gir bedre frukt og større avling Foto: Britt Sveiven

Viktige bier

Trekkplantene er de plantene som biene synes er gode. Her i landet er løvetann, frukttrær, blåbær og spesielt bringebær de viktigste honningplantene på forsommeren. I august blomstrer røsslyngen og den gir ca halvparten av den norske honningen (lynghonning). Trekkplantene varierer imidlertid fra sted til sted i landet.

Bier er viktige både for hagevekster og ville planter. Mange fruktdyrkere leier bikuber for å sikre stabil avling av frukt og bær. En alminnelig bikube har ca 50 tusen bier, mens humlebol og villbier bare har noen få hundre individer. Bestanden av humle og ville bier har gått mye tilbake de siste årene. Det har også antall birøktere i Norge, derfor er det ekstra viktig å vekke interessen for bier som hobby og nytte. Honningbia lever ikke i vill tilstand i Norge. Den er avhengig av flinke birøktere for å overleve i vårt klima. 

Noen gode tips

– Det er ingen organisert omsetning av bier, men lokale birøkterlag og kursarrangører er behjelpelige med å få tak i bier til nybegynnere. Det averteres også en del bier til salg i “Birøkteren”, sier Asle Kristiansen.

– Det lokale birøkterlaget hjelper nye birøktere med å komme i gang. Vi anbefaler at man starter med to til seks kuber første året. Etter som man lære mer, kan antallet kuber økes. Det samme gjelder de som vil starte som næringsbirøkter; begynn i det små, og fordoble antall kuber hvert år. I snitt bruker man 10-15 timer per år per kube. 

Fra én kube kan man få hele 25 kilo honning. Men det er store variasjoner.

– Det er best å ha en ung dronning, for da svermer ikke biene bort. Det er også nødvendig å fôre biene når blomstene ikke blomstrer, ellers stopper eggleggingen opp, sier Kristiansen.

– Andre ting som innvirker på produksjonen er selvsagt været. Dårlig vær frister ikke biene til nektarsanking, og gir også lite blomstring.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.