Når vi samler oss rundt middagsbordet med våre vinglass i hånden, stopper vi sjelden opp for å tenke på historien bak disse vakre objektene. Men hva hvis vi visste at de bærer med seg fortellinger fra flere hundre år tilbake?
På Nøstetangen Glassmuseum i Hokksund får vi nå muligheten til å dykke dypt ned i glassets rike historie med den nye utstillingen “Hva glassene forteller og litt til”.
En tidsreise gjennom glass
Nøstetangen Glassmuseum åpnet sesongen lørdag 25. mai med en fortryllende ny utstilling. I de nye lokalene, kuratert av den anerkjente Randi Gaustad, presenteres en utsøkt samling av glass produsert ved Nøstetangen glassverk for over 250 år siden. Publikum inviteres til å utforske disse kunstverkene gjennom et kulturhistorisk perspektiv som gir et fascinerende innblikk i Eikers overklasseliv på 1700-tallet.
Hvordan ble disse glassene brukt? Hvem eide dem? Hva kan de fortelle oss om den tiden de ble skapt i?
Dette er mer enn en utstilling; det er en tidsreise inn i glassets fortryllende verden.
Nøstetangen glassverk – et industrieventyr i Hokksund
Hvordan kunne et lite sted som Hokksund på 1700-tallet produsere vinglass og lyskroner av topp europeisk kvalitet? Svaret ligger hos kong Christian VI og hans rådgivere i København, som ivrig utforsket Norges naturressurser. Hokksund hadde alt som trengtes: rikelig brensel, ren kvarts, kraftig vannkraft og en strategisk elv som fraktet produktene til Drammen.
Dette industrieventyret forvandlet Hokksund til en perle av glasskunst og innovasjon, og det har satt et varig preg på vår kulturarv. Nøstetangen glassverk regnes nå som bestefaren til alle norske glassverk, og dets innflytelse på kunsten å lage glass er umåtelig. Utstillingen viser hvordan denne pionertiden fortsatt skinner gjennom i dagens glasskunst.
Øvre Hoen-pokalen: En historie om velstand og kultur
Blant høydepunktene i utstillingen er Øvre Hoen-pokalen, en praktfull glasspokal laget for å hedre Øvre Hoen gård. Eieren, Jens Hofgaard, en velstående kjøpmann og skipsreder fra Drammen, investerte betydelig i både eiendom og kultur. Hans eierskap av Øvre Hoen, komplett med sagbruk og mølle, reflekterte den økonomiske og sosiale makten han besatt. Pokalen, laget ved Nøstetangen glassverk, er et symbol på hans status og en tid da glasskunst var et tegn på både velstand og kulturell raffinering.
– Den intrikate graveringen på pokalen forteller en fascinerende historie om håndverket fra glassblåserne. James Keith, en mesterlig glassblåser fra 1700-tallet, tok med seg ny glasskunst og håndverkstradisjoner til Norge. Med et lite kobberhjul i tussmørket skapte disse håndverkere fantastiske kunstverk. Det er nesten utrolig å tenke på hvordan de fikk det til, og selv ekspertene fra Nasjonalmuseet klør seg i hodet over presisjonen.
-Håndverket deres var virkelig noe for seg selv, sier Arne Lie, styremedlem i Nøstetangen Glassmuseum.
I dag står Øvre Hoen-pokalen som et strålende eksempel på Nøstetangen glassverksarv. Fra Jens Hofgaards tid til nå fortsetter disse kunstverkene å inspirere og undre besøkende med sin skjønnhet og historie.
Lysekroner: Glitrende symboler på tidens mote
Lysekroner av glass var på motens høyde i Europa og blant velstående nordmenn på 1700-tallet. Selv om få eksemplarer fra Nøstetangen er bevart, antyder dokumenter at dette var et betydelig produkt. Deler til lysekroner ble solgt separat, slik at kjøperne kunne skape sine egne unike design.
Blant de mest bemerkelsesverdige er de tre lysekronene i Kongsberg kirke laget mellom 1760 og 1766 ved Nøstetangen glassverk. Disse er dekorert med blåste eller støpte elementer i stedet for slipte prismer, noe som gjør dem unike. Deres komplekse og fargerike design skiller dem ut som enestående eksempler på norsk glasskunst fra denne perioden.
– Det spesielle med disse lysekronene er at de ble gjemt i sølvgruvene under krigen da tyskerne kom. De var så framsynt at de tenkte: “Dette kommer tyskerne til å ta.” Så lysekronene ble gjemt og hengt opp igjen etter krigen, sier Bente Gustavson, styremedlem i stiftelsen Nøstetangen Glassmuseum.
Hoen-skatten: En vikingskatt med vidtrekkende forbindelser
En annen fascinerende del av Hokksunds historie er Hoen-skatten, Nordens største vikingskatt, funnet nettopp her. Denne skatten, som inneholder 50 smykker, 20 mynter og 200 perler fra hele Europa og Midtøsten, vitner om en tid med omfattende handel og kulturutveksling. Skatten forteller mye om Hokksunds rolle som et kulturelt knutepunkt.
– Nøstetangen glassmuseums oppdrag er å få mer oppmerksomhet på alle glassperlene som er i Hoen-skatten. Disse perlene viser at glasskunst var en integrert del av vikingkulturen, og gjennom museets formidling får vi innsikt i denne rike tradisjonen, sier Bernt-Egil Tafjord, kurator ved Nøstetangen Glassmuseum.
Hoen-skatten er mer enn bare en artefaktsamling; den er en bro til vår fortid, som kaster lys over vår nåtid og fremtid. Den viser hvordan Hokksund gjennom århundrer har vært et sentrum for både handel og kultur. Dette gir oss et dypere perspektiv på vår kollektive historie hvor fortidens skatter fortsatt er relevante i dagens fortelling om vår felles arv.
Praktskår: Nye arkeologiske funn
Utstillingen “Praktskår”, kuratert av Bernt-Egil Tafjord, er en skattekiste av nyoppdagede arkeologiske funn fra Øvre Eiker. Blant disse skattene finner vi Solbergvasen, et mesterverk fra jernalderen som stråler med historisk betydning. Videre imponerer det romerske cameo-glasset, enestående utenfor Romerriket, som kaster et fortryllende lys over regionens forhistorie. Disse funnene vever sammen antikken og vikingtiden, og avslører en kontinuitet i glasskunsten som er forbløffende.
Solbergvasen, med sitt delikate design og utsøkte håndverk, gir oss et glimt av jernalderens sofistikerte estetikk. Dette unike glasset, sammen med de andre utrolige funnene, gir et dypt innblikk i fortidens kunstneriske og kulturelle praksis. Ikke minst er den romerske cameoen et vitnesbyrd om den omfattende kontakten og handelen som eksisterte mellom antikkens imperier og nordiske samfunn.
Utstillingen avslører hvordan disse historiske gjenstandene fortsatt er relevante i vår forståelse av dagens kulturarv og identitet. De tilbyr en fascinerende forbindelse mellom fortid og nåtid, og minner oss om at selv i vår moderne tid, er vi formet av vår rike og komplekse historie.
En fremtid med ny innsikt
Hvordan og hvorfor samlet så mye rikdom seg i Hokksund? Funnene og utstillingene på Nøstetangen Glassmuseum gir oss stadig nye perspektiver på vår historie.
– Vår forståelse av perioden fra 600-700-tallet og starten av vikingtiden står foran en dramatisk endring. Tidligere visste vi lite om denne perioden, men nå avdekkes det stadig nye funn som avslører et helt annet bilde. Disse funnene viser at menneskene i denne tiden hadde en bemerkelsesverdig kulturbevissthet og var på mange måter verdensborgere, sier Bernt-Egil Tafjord.
Akkurat som sand smeltes og formes til glass, er vår historie formet av utallige øyeblikk som til sammen utgjør tidens sandkorn. Når sanden smeltes, blir den til glass – et gjennomsiktig, men sterkt materiale som krystalliserer vår fortid. På samme måte må vi verne om vår felles historie og glasskunsten for å bevare denne klare innsikten for fremtidige generasjoner.
Gjennom Nøstetangen Glassmuseums arbeid, er Hokksunds rike kulturarv foreviget.
Neste gang du løfter glasset ditt for en skål, kan du reflektere over den rike historien som ligger i din hånd. Fra Nøstetangen glassverk til dagens nye funn, fortsetter glassene å fortelle sine fascinerende historier.
