Norsk veksthusproduksjon er liten sammenliknet med andre land i Europa, men den har så langt vært både sunnere, med mindre bruk av gift, samt har et lavere klimafotavtrykk enn lengre sør i Europa. Nå trues både små og store produsenter til å legge ned på grunn av energikostnader som ikke er til å bære.
Tekst: Silje Stenstad Nilsen, Grunnlegger Biologisk AS
Norsk grøntproduksjon er klimavennlig, bruker lite sprøytemidler og har lav forurensing til luft, jord og vann. Strømmiksen, vannforbruket og kjemikaliebruken i flere av de typiske store importlandene til Norge er ofte en annen historie. Å redusere selvforsyningsgraden gjennom import og økte utslipp tjener derfor ingen på – og aller minst miljøet.
Selvforsyning og veksthusenes rolle
NIBIO har beregnet den norske totale selvforsyningsgraden av mat til å være 46 prosent (Nibio, 2020). For frukt og grønnsaker er den 30 prosent (LDir 2022), og med et moderne kosthold med mye eksotisk frukt er det kanskje ikke overraskende at vi importerer 96 prosent av frukten vår, mens importgraden av grønnsaker er på hele 47 prosent. Økt norskandel på frukt og grønt er god matberedskap, men da trenger vi en fungerende veksthusnæring som ikke trues med nedlegging på grunn av politiske vedtak.
Langsiktige støtteordninger trygger norsk matproduksjon
Løsningen på energikrisen og økonomiske utfordringer er å tilby langsiktige støtteordninger som ikke gir likviditetsproblemer. Det bør også sees på særskilt Enovastøtte til drivhus, og tilpasset innovasjonsstøtte til veksthusnæringen, hvis man skal klare omstillingen som kreves.
Generelt står veksthusnæringens produksjon for ca 20 prosent av verdiskapningen og får ca. 3 prosent produksjonstilskudd.
Kun halvparten norsk
I jordbruksoppgjøret 2019 ble det satt mål om å øke norskandelen og møte etterspørselen med mest mulig norskprodusert vare. Som en del av satsingen ble det etablert et rådgivende utvalg for innovasjon og vekst i grøntsektoren som skulle legge fram en langsiktig plan for innovasjon og økt norskandel for grøntproduksjoner. Utvalget foreslo tiltak for utvidet sesong, forbedret kvalitet, lagerkapasitet og produktutvikling for norske produkter. Alt dette har blitt umulig med dagens strømpris og avhengigheten av veksthus i Norge.
Potensialet for økt produksjon av norsk frukt og grønt er stort, og den norske gartner- og grøntnæringen kan bidra til styrket matberedskap og økt selvforsyning – om de får medvind heller enn motvind fra regjeringen.
Om ikke politikerne finner frem til noen bedre og mer hurtigvirkende støtteordninger, kommer vi til å møte en høst og vinter uten friske, norske veksthusgrønnsaker og blomster i butikken. Tomme veksthus vil føre til dårligere selvforsyningsgrad, noe som ikke bare er farlig for Norge, men som også skaper negative ringvirkninger. Det taper vi på alle sammen.
