Mange næringsdrivende tar for mye betalt

Forbrukertilsynet erfarer at mange næringsdrivende tar for høye gebyrer når forbrukere mottar faktura eller betalingsinformasjon, i strid med loven.

Forbrukertilsynet veileder om og fører tilsyn med at næringsdrivende overholder blant annet finansavtaleloven og markedsføringsloven. Vi har derfor sendt ut veiledning om regelverket for å sikre at alle næringsdrivende setter seg inn i regelverket og foretar nødvendige grep for å sikre at virksomhetens praksis er i tråd med loven.

Vurderer økonomiske sanksjoner

– I brevet understreker vi at det er viktig at alle virksomheter sørger for å innrette sin praksis i henhold til gjeldende lover og regler. Forbrukertilsynet vil fremover vurdere behovet for å gjennomføre kontroller overfor enkeltvirksomheter som krever gebyr i forbindelse med utstedelse og sending av regning til forbrukere, sier direktør i Forbrukertilsynet, Trond Rønningen.
-Dersom vi finner lovbrudd i en eventuell kontroll, vil Forbrukertilsynet blant annet vurdere bruk av økonomiske reaksjoner for å sikre at reglene overholdes. Vi kan for eksempel forby en bestemt praksis og ilegge bot (tvangsmulkt) dersom et forbudsvedtak som er ilagt en virksomhet blir brutt. Vi kan også ilegge overtredelsesgebyr.

Virksomhetene kan ikke hente inn fortjeneste via gebyrer

Hvis en virksomhet tar gebyr for utstedelse og eventuelt sending av regning, kan ikke gebyret overstige den faktiske kostnaden med å utstede og sende regningen.

Dette betyr at virksomheten ikke kan inkludere systemkostnader, personalkostnader eller andre kostnader i gebyret. Gebyret kan kun dekke inn kostnaden for at den bestemte forbrukeren mottar regningen.

Reglene i finansavtaleloven innebærer at næringsdrivende ikke kan hente inn fortjeneste via et gebyr. Den næringsdrivende kan heller ikke via gebyret få dekket andre kostnader enn dem som oppstår direkte i forbindelse med den enkelte forbrukerens oppgjør med den næringsdrivende. Dette følger av at grensen for gebyrets størrelse er satt til «faktisk kostnad» for utstedelse og sending av regningen.

– Hvis en virksomhet ønsker å hente inn slik fortjeneste eller dekke slike kostnader, må dette i stedet gjøres gjennom virksomhetens forretningsdrift ved prising av varer eller tjenester. Dette vil gjøre det enklere for forbrukere å sammenligne priser på varer og tjenester, ved at valget av betalingsløsning blant de den næringsdrivende tilbyr ikke vil spille vesentlig inn på prisen forbruker ender opp med å betale, sier Rønningen.

Hva sier loven?

Finansavtaleloven § 2-4 begrenser næringsdrivendes adgang til å kreve gebyr i forbindelse med utstedelse og sending av regning til forbrukere.

Begrensningene i loven gjelder ikke bare såkalte «papirfakturagebyrer». Begrensningen gjelder for eksempel også gebyrer for å motta faktura per e-post eller digitalt, gebyrer som skal dekke den næringsdrivendes kostnader ved å identifisere skyldneren og gebyrer for å sende ut en SMS med betalingsinformasjon eller lenke til betalingsinformasjon.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *