Flere tusen barn som er født på «feil» tid av året, står i dag i barnehagekø. Får regjeringen det som den vil, må trolig enda flere familier vente på plass. PBL advarer sterkt mot endringene som er foreslått.
Tekst: Jørn-Tommy Schjelderup, Administrerende direktør i PBL (Private Barnehagers Landsforbund)
Årets valgkamp er full av lovnader om flere opptak i barnehagene, eller rett til barnehageplass fra barnet fyller 1 år. Mange partier i en rekke kommuner har vært ute med valgkamputspill om dette.
I dag kan private barnehager med ledig kapasitet tilby barnehageplass til barn uten lovfestet rett på plass, men de kan kun få finansiering for disse barna dersom kommunene har flere telletidspunkter.
PBL (Private Barnehagers Landsforbund) oppfordrer kommunene til å legge til rette for at ledig kapasitet kan tilbys barn uten rett på plass, slik at flere får barnehageplass når de trenger den. Dette kan gjøres ved å sikre at private barnehager, som har ledig kapasitet, får tilskudd for barn uten rett til plass.
Nå frykter PBL at nye forslag fra regjeringen i stedet vil begrense private barnehagers mulighet til å tilby barnehageplasser til barn født på «feil» tid av året.
Regjeringen har varslet at de vil legge frem forslag til nye reguleringer av private barnehager innen utgangen av 2023. Forslagene vil bygge på Storberget-utvalget og regjeringens barnehagestrategi.
I Storberget-utvalget mente KS og flertallet at det er et problem at private barnehager tilbyr barnehageplass til barn uten lovfestet rett til plass, fordi det gir økte kostnader for kommunene.
Storberget-flertallet foreslo derfor å gi kommunene såkalt demokratisk styring med dette, ved at «kommunene kan bestemme at tilskudd kun skal ytes til barn med rett til plass».
I regjeringens barnehagestrategi følges forslagene om såkalt demokratisk styring fra Storberget-utvalget opp.
Regjeringen foreslår å gi kommunene «større mulighet til å bestemme finansiering og krav til alle barnehager» og «styringsrett når det gjelder godkjenning av barnehager, opptak, dimensjonering og kapasitet».
Dersom kommunene får slik mulighet og styringsrett, kan det innebære at private barnehager ikke lenger kan tilby barnehageplass til barn uten rett på plass. Det er liten tvil om at kommunene, KS og flertallet i Storberget-utvalget ser på opptak av barn uten rett til plass som en problematisk ekstrautgift for kommunene, snarere enn velferd for innbyggerne.
Mye tyder derfor på at enda flere barn vil stå uten barnehageplass når de trenger det, dersom regjeringen følger opp forslagene fra Storberget-utvalget og sin egen barnehagestrategi.
Dette vil i så fall være et skritt i feil retning, både for familienes valgfrihet og for velferdssamfunnet.
