God jordhelse gir større avlinger, mindre forurensing av luft og vann. I tillegg kan jorden bidra for å løse klimakrisen. Landbruksdirektoratet gir nå støtte til tiltak for bedre jordhelse.
De færreste tenker på helsen til matjorden, men den er avgjørende både for å produsere mat, for vannkvalitet i vassdrag og fjorder, samt bevaring av kulturlandskap. Jorden kan også binde store mengder karbon og kan dermed være en del av løsningen på klimakrisen.
Matjorden trues fra flere kanter.
Truet matjord
De største truslene mot jorden i Norge er:
- Erosjon, det vil si at jorden vaskes bort av regn eller blåser bort med vinden, noe som forurenser vassdragene fordi jorden inneholder næringsstoffer.
- Jordpakking som følge av tunge maskiner gir mindre liv i jorden, mindre avlinger og øker faren for erosjon. Tung og pakket jord gir har dårlig dreneringsegenskaper, og gir dermed mer avrenning.
- Tap av karbon og mikroliv gir dårligere jordstruktur og mindre binding av karbon.
- Nedbygging, det vil si bruk av dyrket jord til andre formål somveier, hus, industri mm.
Moderne landbruk har få ulike vekster i vekstskiftet, og de fleste kornprodusenter har ikke lengre dyr som en del av produksjonen. Tap av mangfold på jordene påvirker det som skjer nede i jorda, og dette forsterker problemene.
Landbruksdirektoratets rapport «Nasjonalt program for jordhelse» viser at det er mulig å snu utviklingen. Jord er også en del av klimaarbeidet og jordhelse blir en viktig del av miljøprogrammene (RMP) i norsk landbruk i årene fremover.
Tiltak for sunnere jord
At jorda er dekket av grønt plantemateriale store deler av året er vesentlig for oppbygging og vedlikehold av mold og jordstruktur. Dette kan skje gjennom mer utstrakt bruk av fangvekster. Det vil si planter som sås sammen med korn og andre planter for å dekke og holde på jorden. Fangvekster øker innholdet av organisk materiale og binder dermed mer karbon. I tillegg hindrer fangvekster utvasking av jord og næringsstoffer.
− I Regionale miljøtilskudd er det inkludert to nye tiltak: Bruk av egenprodusert kompost, og spredning av biokull. Kompost av god kvalitet har evnen til å sette i gang mikrobiologien i jorda, noe som bidrar til bedre plantehelse og karbonlagring. Biokull gir rask lagring av karbon og gir forhåpentligvis flere fordeler i jord, noe det stadig forskes på da det ikke er lang erfaring med dette i Norge, sier Martina Skjellerudsveen i Landbruksdirektoratet.
Klimaarbeid på jordet
Hyppig jordarbeiding, fravær av husdyrgjødsel og plantevekst i en begrenset del av året fører til at jorden taper karbon. Jord med god helse er bedre egnet til å håndtere klimaendringer ved at den tåler både perioder med styrtregn og tørke bedre. En jord med høy mikrobiologisk aktivitet har god omsetting av næringsstoffer, noe som har potensialet til redusert bruk av både plantevernmidler og kunstgjødsel. Norsk jord i kornområdene inneholder cirka to prosent karbon bundet i planter og mikroliv. De siste 75 årene har matjorden mistet 85 kilo karbon årlig per dekar. Globalt er det beregnet at jorden har mistet 66 gigatonn karbon. Om dette lar seg reversere, vil innholdet av CO2 i luften kunne reduseres med én fjerdedel (100 ppm) og dermed ha stor effekt på klimaet.
− Å få alt karbonet som er tapt tilbake i jorden, er neppe mulig. Men norsk forskning viser at endret drift ved korndyrking kan binde 24 kilo karbon årlig per dekar, og dermed gi et viktig bidrag i klimaarbeidet, sier Skjellerudsveen.
