STALL SUNDET: Berith Sundet eier 15 hester, og mange av dem brukes til terapiridning. Her kommer hun med Geysir.

Terapi på hesteryggen

Denne artikkelen sto på trykk i Byavisa Drammen i oktober 2010.

Da leiekontrakten med stallen i Sørkedalen i Oslo gikk ut, tok Berith Sundet like godt og flyttet alle 15 hestene sine til Andorsrud.

Der, på gården Garås, har Berith funnet sitt sted å bo, og en stor stall til hestene sine. Fra før drev hun vanlig rideskole og terapiridning sammen med fysioterapeut Nina Balch-Barth.

Driften skal fortsette som før, men det er ikke sikkert at alle de som har benyttet seg av terapiridningen i Oslo vil henge med. Uansett starter de opp med terapiridning 30. august, og ridningen er åpen for alle som ønsker det. 

– Vi tar i mot maks åtte per kurs, sier Nina.

– De som benytter seg av terapiridning har ofte henvisning fra lege og en godkjenning fra HELFO, Helseøkonomiforvaltningen. Da slipper de å betale hele timen selv.

KONTAKT: Anette Wold Nilsen (29) har fått god kontakt med hester etter at hun begynte med terapiridning for å mestre angsten sin. Her er hun sammen med Geysir.

Mot angst

En av de som har henvisning er Anette Wold Nilsen.

– Få vet at ridningen hjelper mot angst, sier Anette Wold Nilsen (29). De siste tre årene har hun vært arbeidsufør på grunn av angst.

Hun kom i kontakt med terapiridning da hun var på et attføringssenter på Rauland for tre år siden. Før det hadde hun knapt tenkt på hester.

– Alle skjønner at ridning kan hjelpe mot fysiske sykdommer, men faktisk gir ridning en følelse av mestring, noe som er viktig for oss med angst.

Hestene som brukes til terapiridning på Stall Sundet er islandshester som gjerne har noen år på baken. 

– Slett ikke alle hester passer til dette, og våre hester er spesialtrente til oppgaven, sier Berith Sundet.

– De må være veldig tålmodige og godmodige, tåle andre typer bevegelser og lyder. En lettskremt hest passer ikke til terapiridning.

KLAR: Anne Burum (60) har kommet seg opp på ryggen til Kolbakur. Hun har postpolio syndrom, og ridningen styrker både fysikken og det mentale.

Poliorammet

For postpolio-rammede Anne Burum (60) betyr ridningen bedre balanse og styrking av muskler. Heller ikke hun har hatt særlig kontakt med hester før i livet.

– Polio har jeg hatt siden barndommen, men i de senere årene har jeg fått postpolio syndrom, noe som forverrer sykdommen betraktelig, sier Anne.

Polio er en virussykdom som kan gi lammelser i en eller flere muskler, og kan være dødelig dersom sykdommen rammer pusteevnen.

– Jeg var på Beitostølen Helsesportsenter da jeg ble presentert for terapiridning. Først var jeg litt redd, men så begynte jeg å bli ordentlig betatt av hesten jeg brukte. Senere kom jeg til Sørkedalen og red under anvisninger fra fysioterapeut Nina, og nå er jeg om mulig enda mer betatt av disse dyra, sier Anne og koser med en firbent.

Cerebral parese

– Her rir folk fra tre år og opp til svært moden alder, sier Nina Balch-Barth. 

– Alt vi gjør er å skape trygghet og instruere rytterne i enkel teknikk, resten gjør hesten. Hesten bevegelser gjør at man trener muskler, og samspillet med hesten gir en mental trening.

Turid Margrethe Andresen (61) har cerebral parese. Hun er veldig glad i de store dyrene, og behandler dem med stø hånd.

– Mange med min sykdom kunne blitt mye bedre av å ri, mener hun. 

– For meg har det bedret balanseevnen veldig, og jeg tror jeg holder meg friskere lenger enn om jeg ikke hadde ridd.

I dag kom hun seg ikke opp på hesteryggen på grunn av revmatiske smerter. Men hun stortrives sammen med hestene, og har børstet dem skinnende blanke.

Også får hun være leier i stedet for å ri i dag. Hver av hestene skal leies av en person, slik at sikkerheten er best mulig.

– Da blir jeg jo ikke så støl i morgen, smiler Turid.

– Det er utrolig hvor støl man kan bli av å ri!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.