Fanny Mendelssohn-Hensel (1805-1847) vokste opp i en velstående og høyt kultivert familie i Berlin. Hun og hennes yngre brødre og søster Felix, Rebecca og Paul fikk alle utmerket utdannelse.
Bankmannen Abraham Mendelssohn Bartholdy og hans kone Lea oppdaget raskt Fannys eksepsjonelle musikalske talent og, akkurat som hennes bror Felix, gikk hun i lære hos de beste musikklærerne som var tilgjengelige.
I 1816, under et lengre opphold i Paris, studerte barna piano med Marie Bigot de Morogues, som hadde en høy stjerne hos Haydn og Beethoven. Etter å ha kommet tilbake til Berlin, fikk de leksjoner hos den velkjente Beethoven-tolkeren Ludwig Berger. Abraham Mendelssohn hyret den samvittighetsfulle Carl Friedrich Zelter, en venn av Goethe og direktør for Berliner Singakademie, for å lære sine barn musikkteori og komposisjon.
Fanny ble snart kjent med Mendelssohns vennekrets, ikke bare som en utmerket pianist, men også som komponist av sanger (Lieder) og pianostykker.
Mens Felix’ utdannelse inkluderte lange reiser, og han fikk prøve seg som dirigent og pianist, og ble kjent med de berømte musikerne i tiden, hadde Fanny mange restriksjoner. I en alder av 14 påminnet faren henne om å konsentrere seg om sin fremtidige rolle som kone og mor. Hennes musikalske aktiviteter gikk ikke utover grensene til Mendelssohns sirkel: offentlige konserter og publisering av musikalske verk ble derimot ikke ansett som kvinnelige aktiviteter. Likevel, Fanny Hensel var i stand til å nå i det minste en liten sirkel av konsertgjengere ved å presentere sine arbeider i «Sonntagsmusiken» som ble etablert tidlig på 1820-tallet.
Disse konsertene ble stadig mer besøkt i løpet av årene hvor Fanny presenterte sine arbeider, noe som kompenserte litt for noen av restriksjonene hun ble tvunget til å leve med. I 1839/40 var familien Hensel endelig i stand til å oppfylle et langvarig ønske: De brukte et år på å reise i Italia. Dette året var blant de lykkeligste i Fannys liv. I Italia fikk hun endelig anerkjennelse for sitt arbeid utenfor familiens sirkel, og ble kjent med ulike musikere som verdsatte hennes arbeid og støttet hennes kreativitet.
Den italienske reisen, og spesielt perioden i Roma, resulterer i viktige endringer i Fannys syn på livet. Hennes nye stadig voksende vennekrets, og spesielt de unge franske studentene i Villa Medici som beundret hennes pianistiske og komponistiske ferdigheter, påvirker hennes selvtillit på en positiv måte. Hennes største støttespillere er komponistene Charles Gounod og Narcisse Bousquet, og maleren Charles Dugasseau. Det er ikke utelukket at Gounods kjente “Ave Maria”, skrevet etter J. S. Bachs prelude I C-dur, er et direkte resultat av hans vennskap med Fanny, som introduserte Bachs verker til de franske kunstnerne under Villa Medicis soiréer.
Tilbake i Berlin komponerer Fanny sitt viktigste klaververk, den biografiske syklusen Das Jahr (1841). Ideen om å representere i musikalsk form de 12 månedene av året var unik i hennes levetid. Først 30 år senere prøver en annen komponist seg på å skrive en lignende syklus: P. I. Tchaikovsky komponerer “Årstidene” i 1876. Syklusen ble dessverre ikke Fannys førstevalg til å publiseres i 1846, året hun begynte å gi ut en del av sine komposisjoner. Hennes brå død i 1847 satte en stopper for utgivelsen av hennes verk, og Das Jahr ble glemt helt fram til 1989 da interessen for hennes verker begynte å vekkes igjen, og verket spilles inn flere ganger. Ti år etter dukker det opp i en privat kolleksjon i et av de opprinnelige manuskriptene som kaster et nytt lys over syklusen. Manuskriptet inneholder ikke bare musikken, men er også beriket med vignetter tegnet av mannen hennes, Wilhelm Hensel, og med poetiske epigrammer av Schiller, Goethe, Tick m.fl., i begynnelsen av hvert stykke. Ikke minst er manuskriptet skrevet på papir i forskjellige farger, hver måned med sin farge, noe som tilfører ekstra stemning.
Dette tverrfaglige og audiovisuelle budskapet i Das Jahr inspirerte pianisten Monica Tomescu-Rohde til å skape konsertforestillingen “Fannys år”. Musikken får en dypere, tredimensjonal betydning når den interpreteres slik komponisten hadde presentert/tenkt i utgangspunktet.
“Fannys år” en konsertforestilling hvor lys, poesi og tegninger er med for å understreke det musikalske budskapet. Forestillingen presenterer en musikalsk biografi og reisefortelling gjennom Italia slik Monica tror at komponisten så den.
Utdrag av forestillingen presenteres torsdag 6.juni kl. 18:30 i det ny-renoverte Harmoniens konsertsal.
Dørene åpnes 18:00 med servering av kake og kaffe/drikke.
